Nyhetsarkiv

Medlemmer av barnerettsgruppa ved Det juridiske fakultet var i midten av mai på studietur til Genève.  

De som deltok var stipendiatene Ida Bendiksen, Klara Bugge Kaspersen, Kristin Juni Brataas og Gilbert Ajebe Akame, og professorene Lena Bendiksen og Trude Haugli. 

Formålet med turen var å være til stede under møtet i FNs barnekomite hvor Norge la frem sin syvende rapport om oppfyllelse av FNs barnekonvensjon og svarte på spørsmål fra komite-medlemmene. 

Å være til stede under et slikt møte, gir oss som forskere en dypere innsikt i hvordan komiteen arbeider, hva som særlig vekker komiteens oppmerksomhet, og hvordan staten svarer på kritiske spørsmål. Vi var imponerte over en del av spørsmålene som ble stilt og over hvor godt orientert medlemmene var på mange ulike områder. Norge stilte med en stor delegasjon, noe som ble kommentert flere ganger. 

Blant komiteens medlemmer hadde vi samtaler med Bragi Guðbrandsson fra Island som nå er det eneste nordiske medlemmet i komiteen. Han var ansvarlig for hovedinnlegget i den første spørsmålsrunden. Vi hadde også en kort samtale med Madame Marshall-Harris som stilte gode spørsmål knyttet til mobbing i skolen som et økende, globalt problem, nødvendigheten av at barn og unge involveres for å finne løsninger, at utfordringer knyttet til at problemer med mental helse blant barn og unge øker, og hun tok opp spørsmålet om forvaring som tidsubestemt straff for unge. 

Komitemedlem Mary Beloff, som tydelig hadde sansen for Forandringsfabrikken og det ungdommene der hadde levert av innspill til komiteen, tok seg også tid til en prat. Mary inviterte oss til ytterligere kontakt hvis vi ønsker det. 

I pausene under høringen fikk vi også mulighet til å treffe og snakke med ulike representanter fra de norske miljøene som særlig arbeider med barns rettigheter, samt med de som representerte staten. 

Vi rakk også et besøk til FNs hovedkontor for menneskerettigheter, Palais des Nations i Genève, hvor vi fikk med oss en sterk utstilling, «Resilience through their eyes. Stories of Hope, Strength, and Determination.» 

Turen ble finansiert av midler som forskergruppa har fått fra Norges forskningsråd gjennom Jureval-prosjektet, til blant annet nettverksbygging.

I den første uka i mai hadde Det juridiske fakultet besøk av Agnesa Fetai fra Kroatia, som er ph.d.-student ved Universitetet i Zagreb. Agnesa skriver ph.d.-avhandling om menneskehandel og barn i Nord-Makedonia, og hun var særlig interessert i å få kunnskap om den norske barnehusmodellen og hvordan den gjennomføres i Norge. Vi kontaktet Barnehuset, som tok Agnesa vel imot og ga henne mye nyttig informasjon.

I løpet av oppholdet hennes hos oss ble det også tid til et felles forskergruppemøte mellom Crime Control and Security Law og Barnerettsgruppa. Ph.d.-student ved Det juridiske fakultet (UiT), Nathalie Ottosson, var Agnesas hovedkontakt mens hun var hos oss, og hun tok både initiativ for å organisere møtet og ansvar for å lede det. Agnesa presenterte da det utfordrende temaet som hun arbeider med. Foreløpig befinner hun seg i en tidlig fase av prosjektet, og hun fikk flere innspill på mulige veivalg, deriblant forslag til mulige metoder, fra forskergruppene. 

Vi ønsker gjerne å ta imot Agnesa igjen ved en senere anledning! 

Et internasjonalt samarbeid mellom barnerettsforskere har resultert i en nypublisert vitenskapelig antologi om barns sårbarhet sett i en rettslig kontekst. Trude Haugli og Mona Martnes fra Det juridiske fakultet UiT har ledet an bokprosjektet som bokas redaktører. 

I juni 2022 organiserte forskergruppa for Barnerett konferansen «Rethinking vulnerability theory within a children’s rights approach». Deltagerne besto av medlemmer fra Barnerettsgruppa og en rekke forskere fra andre universiteter. Konferansen resulterte blant annet i et bokprosjekt som nå er ferdigstilt. Denne boka, Perspectives on Children, Rights, and Vulnerability, er en vitenskapelig antologi som nå nylig har blitt publisert. Den er tilgjengelig digitalt gjennom åpen tilgang. Det er leder av forskergruppa, professor Trude Haugli, og førsteamanuensis Mona Martnes, som er bokas redaktører.

Antologien har et overordnet vitenskapelig fokus på begrepet om sårbarhet slik det er forstått fra et nordvestlig europeisk ståsted. Det finnes allerede en del forskning rundt sårbarhet i tilknytning til barndom og barns rettigheter, men bidragsyterne i boka identifiserte et behov for å undersøke mer utdypende hva sårbarhet innebærer fra hovedsakelig rettslige perspektiver.

I forbindelse med nyutgivelsen har Trude og Mona svart på noen spørsmål om bokprosjektet. 

Hvorfor valgte dere å fokusere på begrepet om sårbarhet sett innenfor barnerettslige perspektiver?

Sårbarhet er et veldig spennende konsept som ofte tas for gitt. Sårbarhet brukes på ulike måter, og enkelte ganger for å kamuflere andre argumenter eller bidra til stigmatisering. Samtidig er sårbarhet en viktig begrunnelse for særskilte rettigheter for enkelte grupper, slik som barn. Det er derfor viktig å analysere konseptet i en barnerettslig kontekst.

Boka er jo et produkt av en konferanse forskergruppa for Barnerett arrangerte i 2022. Kan dere forteller mer om hvordan boka som et samarbeidsprosjekt tok form, fra idé til gjennomføring?

Barnerettsgruppa ved fakultetet fikk i 2020 tildelt betydelige midler for Norges forskningsråd for et fireårig prosjekt om barns rett til høyest oppnåelige helsestandard, forkortet til barns rett til helse. Det overordnede målet med prosjektet var å bidra til å bedre og å sikre barns rettigheter i helsespørsmål, ved å balansere barns rett til medvirkning og retten til beskyttelse, og å balansere foreldrenes rettigheter og plikter og barns rettigheter opp mot staten ansvar. Barneretten nasjonalt har i høy grad vært praktisk rettet, noe som det har vært et stort behov for. Vi mente imidlertid at tiden var inne for å prøve å utvikle en teoretisk modell for hvordan man kan forstå barns rett til helse, innenfor et nordisk velferdsstatsperspektiv.

Etter å ha identifisert noen teorier som vi fant relevante, bestemte vi oss for å arbeide med sårbarhetsteorier, med utgangspunkt i Martha Finemans forståelse av dette fenomenet. Det nye grepet vi gjorde var å forsøke å koble teorien til en forståelse av barns rettigheter. Vi inviterte sentrale barnerettsforskere til konferansen med tittelen «Rethinking vulnerability from a Children’s Rights Perspective». 

Allerede før konferansen hadde vi fått inn tekstutkast fra deltakerne, og vi hadde presentert idéen for Universitetsforlaget og fått et foreløpig klarsignal med tanke på bok.

Tekstene viste seg å passe godt sammen, og etter mange runder med lesing av hverandres tekster, anonyme fagfellevurderinger, forbedringer med utgangspunkt i innspill og så videre, forelå det endelige resultatet. Redaktørarbeidet bestod selvsagt i å lese tekster, passe på framdriften, koordinere prosessene og ikke minst i å vise den røde tråden gjennom det innledende og avsluttende kapittelet.

Hva håper dere boka kan bidra til? 

Videre diskusjoner om bruken av begrepet sårbarhet i barneretten. Kanskje kan den også inspirere til å se på andre grunnleggende premisser for rettslige diskusjoner innenfor dette rettsområdet, slik at vi kan fortsette å utvikle barneretten.  

Gjennom bokprosessen har vi også blitt enda bedre kjent med fremtredende barnerettsforskere og vi har styrket det internasjonale nettverket vårt. Ved at boka er på engelsk, har vi mulighet til å nå ut til det internasjonale forskerfellesskapet, delta i den internasjonale debatten og dermed synliggjøre vårt miljø utad.   

Den 13. og 14. november 2024 ble det første fagspesifikke ph.d.- kurset i barnerett arrangert ved fakultetet. Kurset utgjorde tre studiepoeng, og det var medlemmer av barnerettsgruppa som hadde utviklet det faglige innholdet (Lena Bendiksen, Mona Martnes og Trude Haugli).

Det var deltakere fra UiT, Universitetet i Oslo og fra Syddansk universitet, til sammen sju studenter. Den første dagen holdt dr. Nicolas Brando fra University of Liverpool to foredrag, det første om «The value of theory for child-related research». Deretter presenterte dr. Brando funn fra sin nye bok Childhood in Liberal Theory - Equality, Difference, and Children's Right.

Neste punkt på programmet var Lena Bendiksens og Trude Hauglis presentasjon om «Betydningen av et barnerettighetsperspektiv i egen forskning», etterfulgt av Mona Martnes som fokuserte på «Bruk av teorier i egen forskning».  

Det ble gode diskusjoner og refleksjoner fra deltakerne knyttet til alle foredragene. Dagen avsluttet så med en innledende diskusjon knyttet til deltakernes egne forskningsprosjekt – «valg av perspektiv, metode og teorier – betydning og utfordringer?»

Om kvelden ble det en hyggelig felles middag.

Dag to var det lagt opp til at alle deltakerne fikk presentere sine prosjekter, med forberedte kommentarer fra to av med-deltakerne. Deretter ble det avholdt felles diskusjon av hvert prosjekt.  Denne dagen deltok også Marius Storvik som leser og kommentator.

Dagen ble avsluttet med en oppsummering og diskusjon som dreide seg om fellestrekk, utfordringer, perspektiver, teorier og metode i barnerettsforskningen.

Kurset fikk veldig god evaluering, og den fagspesifikke innretningen ble særlig fremhevet. Noen ønsket seg at kurset hadde hatt lengre varighet!

On the 13th and 14th of June Gilbert Ajebe Akame attended the Children's Rights Research PhD Symposium in Stockholm. He attended the conference as part of the project "Justice for children - realization of childrens right to care", funded by the Reasearch Council of Norway.

The symposium, themed "Looking Back and Moving Forward - Challenges and Opportunities for Children's Rights Research," provided a unique platform for networking and academic exchange. It was organized by the Stockholm Centre for the Rights of the Child in collaboration with CREAN.

The two-day event brought together renowned researchers in the field of children's rights, including Aoife Daly, Karl Hanson, Maria Roth, Anna Nylund, and Helen Stalford, among others. It featured in-depth discussions on current challenges, opportunities, and new approaches to children’s rights. The event began with an introduction to CREAN by Karl Hanson and a keynote panel. It also included parallel PhD panels on both days and a postdoc panel on day one. The symposium concluded with a wrap-up panel and a tour of the Stockholm City Hall.The main message from the keynote panel was that the vibrant field of children’s rights is becoming increasingly relevant, and it is crucial for different strands to maintain their uniqueness. Whether we agree or not, children are taking the lead in various areas, particularly in climate change action. They are active in courts, the UN, drafting cases, and more. However, involving children in research poses challenges due to constraints from ethical committees.

A two-directional approach was suggested, emphasizing the need to nurture this field as an academic project with a long-term focus while broadening the conversation by engaging with other research fields, policymakers, funding agencies, and more. Important questions to consider include: should academics take on leadership roles in activism, and should we continue to pursue the inclusion of children’s voices in research despite challenges of access? These are real obstacles that need collective effort to overcome.

PhD Panels

The event featured parallel PhD sessions that highlighted significant ongoing research in the following areas: perspectives on education and wellbeing; opportunities and challenges of CRC implementation at global and national levels; children in conflict with the law; legal capacity of the child; paradigm shift towards children as leaders and rights holders; and collaborative children’s rights research.

A few key issues stood out for me in all the discussions. Regarding the opportunities and challenges for the implementation of the CRC at national and global levels, the importance of monitoring implementation was emphasized. One proposed solution was the creation of a set of children’s rights indicators. These indicators could be applied in specific geographic areas, based on data and a structured normative framework. It was noted that more knowledge is needed on how to actively involve children in monitoring their own rights.

On the topic of implementation, another critical point raised was the accountability challenge. Examples of state practices highlighted the limitation of children’s rights when the CRC is incorporated into national law without a robust framework for monitoring implementation.

The legal capacity of the child was another intriguing discussion. Key issues raised included the role of parents in minors’ development and the legal capacity of disabled children. The role of parents was scrutinized, particularly the varying use of parental responsibility in different countries. There is a lack of clarity on how and when the role of parents should transition from providing appropriate direction to offering appropriate guidance.

Discussions about the legal capacity of disabled children led to an important question: what is the difference between assessing the decision-making capacity of children versus adults? It was suggested that the primary difference lies in the higher standard set for children. For a child to be considered capable, they must make the right decision; if they do not, they are not deemed competent. This raises questions about the criteria for assessing capacity. For children with disabilities, should the bar be set so high? The Convention of the Rights of Persons with Disabilities (CRPD) clarifies this issue, stating that mental capacity should not be confused with legal capacity.

Looking Backward - Moving Forward

Opportunities for Children's Rights Research

There are numerous opportunities for advancing children's rights research. One crucial area is the formation of strategic partnerships with legal practitioners and leaders, particularly those involved in climate justice projects. Our research has the potential to inform strategic litigation and third-party interventions, facilitating a shift from adult centrism to post-paternalism. Additionally, we should explore more ways to bridge the gap between academic research and political action to ensure that our findings have a tangible impact on policy and practice.

Role of the Researcher

The role of researchers in children's rights is multifaceted and evolving. A key question to consider is whether we should be activists or critical researchers. This could be an intriguing topic for a workshop discussion. Furthermore, gender balance in children's rights research is crucial. We need to understand the underlying causes and effects of any imbalances within the field. Legal scholars need to advance their methodological approaches. There is a concern that we might be focusing too much on critical research at the expense of proper legal research. The issue is not the critical perspective itself but ensuring that we conduct thorough and rigorous legal research.

Learning from Other Disciplines

It is important to learn from other disciplines to enhance our research in children's rights. We can rely on research conducted by sociologists or undertake our own studies, provided we have the necessary training. Additionally, we must resist the temptation to view the Convention on the Rights of the Child (CRC) as the sole reference source. We should also critically examine the pushback from ethical committees. The requirement for parental consent to speak with children can be problematic. It is essential to question whether these ethical committees align with the law and have the legal capacity to impose such restrictions.

The Future of Children's Rights Research

The future of children's rights research involves several key considerations. Theoretical development is one area that requires attention. We should contemplate moving from constructionist perspectives to realist or materialist ones. Another critical question is whether we can rely solely on texts without involving children's voices. This decision depends on our knowledge interests. Additionally, we must consider whether the current emphasis on children having the same rights as adults necessitates continued focus on children's rights specifically.

Finally, adopting a critical perspective is not about dismissing mainstream research but about enhancing it. By addressing these issues, we can ensure that children's rights research remains robust and relevant in the future.

Våre stipendiater, Magnhild Haugen og Gilbert Ajebe Akame, dro til Uppsala for å delta på Nordisk konferanse i Utdanningsrett fra 28.-29. november 2023.

Første dag deltok de på samling for unge forskere innenfor utdanningsrettslige tema, og der ble de kjent med flere andre stipendiater fra Norge, Sverige, Island og Finland. Noen av stipendiatene presenterte prosjektene sine, og det var spennende å få et innblikk ulike utdanningsrettslige problemstillinger som det forskes på. 

Andre dag var åpen for alle, og deltakerne var både fra forsknings- og utdanningssektoren. Første del av dagen var felles, med Pernilla Leviner, Ann Quennerstedt og Kirsten Sandberg som foredragsholdere i plenum.  Andre del var delt opp i parallellsesjoner med kortere foredrag. Her fikk våre deltakere blant annet med seg et foredrag fra svenske Statped, som belyste utfordringer for barn med spesielle behov i svensk skole.

Det var mye snø i Uppsala, men også noen solgløtt.  Det var en interessant og lærerik tur, og Magnhild og Gilbert ser frem til videre samarbeid med dette nettverket.

I forbindelse med Barnerettsgruppas prosjekt “Å ha rett og å få rett”, besøkte Lena Bendiksen og Trude Haugli Liverpool School of Law i månedsskiftet november/desember 2023. Les deres reisebrev her!

Liverpool School of Law har et av Storbritannias største jusstudier og feirer i år 130-årsjubileum. Slik presenterer de seg selv på sine nettsider; 

“Liverpool Law School is one of the oldest law departments in the UK. We are committed to contributing, through the excellence of our research and policy work, to critical exploration of the role of law in promoting, or inhibiting, social justice. We strive for social relevance and to influence public debate and policy at the local, national, European and international levels.”

Vi var så heldige å ha instituttleder professor Helen Stalford som vår hovedkontakt, hun tilrettela et godt og interessant opplegg for vårt opphold i Liverpool.  Først fikk vi en presentasjon av fakultetet som blant annet omfatter både en School of Law og en School of Sosial Justice. Vi ble fortalt at ønsket om å være til nytte for samfunnet var det sentrale prinsippet ved fakultetet. Derfor arbeider de tett opp mot lokalsamfunnet, og de fastslår selv at «the pursuit of social justice is at the heart of our research and education”. Vi oppfattet dette som et genuint mål som gjennomsyret arbeidet, både i forbindelse med undervisning, forskning, så vel som i arbeidet med samfunnskontakt.

Foto: UiT

Videre fikk vi lære om Children’s Rights Unit og deres Liverpool Law Clinic, som dels arbeider ut fra et Children’s rights approach og med motto: 'working to improve access to justice in Liverpool'. Klinikken er en integrert del av fakultetet og arbeider med fagfeltene spesialundervisning, immigrasjon og familierett. Gjennom klinikken får også studentene mulighet til å ta studiepoeng (30 ects) gjennom å arbeide med konkrete saker. Klinikken har ansatt seks advokater (solicitors) i faste heltidsstillinger. På nettsidene sine skriver de følgende om klinikken;

“Supported by our law students, Liverpool Law Clinic offers free legal advice to members of the public who are unable to otherwise afford it. Our solicitors are experts in their field and have many years of experience in practice.”

Studentene gis også mulighet til å ta Solicitor- eller Bar- eksamen, slik at alt er under ett tak.

På besøket fikk vi også møte dekanen professor Valsamis Mitsilegas, med han diskuterte vi en rekke tema av felles interesse for vårt og hans fakultet. For eksempel satser både det juridiske fakultetet ved UiT og Faculty of Humanities & Social Sciences ved University of Liverpool på barnerett og kriminalitetskontroll. Vi snakket også om mulighetene for utveksling av både studenter, doktorgradsstipendiater og forskere.

Etterpå møtte vi Paul Walmsley, som samarbeider med Helen Stalford, og som etter hvert har blitt hovedansvarlig for arbeidet med Young Peoples Advisory Group. Han jobber med samfunnskontakt på bred basis, rekrutterer og følger opp ungdommene som er med i disse gruppene. Ungdommene fungerer som rådgivere og medforskere, og inkluderes i mange ulike faser av et prosjekt. Vi fikk se et eksempel hvor Paul Walmsley hadde laget en film om knivstikking. Ungdommene som så sammen med oss, kommenterte deretter hva de hadde merket seg ved filmen og anslo hvilken aldersgruppe den passet til. For oss fremsto Paul Walmsley som en veldig engasjert som er perfekt til denne jobben.

Vi hadde også satt av tid til et eget møte med Helen Stalford, med tanke på et gjesteforskerpopphold for henne kommende år, i forbindelse med Barnerettsgruppas prosjekt “Å ha rett og å få rett”. Vi fikk så muligheten til å presentere UiT, Juridiske fakultet og forskergruppa for barnerett, samt prosjektene vi arbeider med. Deretter fikk vi presentasjoner fra seks av medlemmene fra Children’s Rights Unit, som hver fortalte om sine prosjekter. Flere av prosjektene har klare felles/tangeringspunkter med prosjekter hos oss. Vi nevner noen her:

Et av prosjektene, “Children in Theory: Theoretical Methods and Approaches to the Study of Childhood” skal vi absolutt se nærmere på i forbindelse med PhD-kurset vi for tiden jobber med å utvikle. 

Nico Brando, som er filosof, fortalte oss om prosjektet «Critical perspectives on international understanding of childhood». Prosjektet problematiserer hva barndommen egentlig er, og stiller blant annet spørsmål ved grensen barn/ voksen, og om grensen egentlig er bra for barn. Neste sommer arrangerer prosjektet en konferanse i Liverpool fra 3. til 5. juli, konferanserundskrivet (call for papers) er ute nå, så her er det bare å kjenne sin besøkelsestid.

Prosjektet er utviklet av medlemmer i the European Children’s Rights. The European Children’s Rights Unit arbeider både globalt, på europeisk nivå, regionalt og lokalt. Prosjektet har omtrent 30 medlemmer, og omfatter blant annet personer, organisasjoner, akademikere, praktikere og ungdomsarbeidere. Unges deltakelse står helt sentralt i forskningen til European Children’s Unit, essensielt er også å trene opp tenkningen om barns rettigheter, etikk og deltakelse.

Vi fikk også høre om NORM - National Center for research method som har utviklet etikkveiledningsdokumenter for forskning med barn. Dette er også noe vi vil se nærmere på, en foreløpig refleksjon er at de strenge etiske reglene for inkludering av barn i forskning kan få uheldige utslag ved at barna i realiteten ender opp med å miste sin stemme i viktig forskningsarbeid. Dette er særlig relevant for deler av vårt Fripro-prosjekt Children’s Right to health.

Et annet prosjekt Lives on hold, our stories told. LOHST, var av mer sosiologisk karakter, og gjaldt påvirkningen COVID-19-pandemien hadde på enslige mindreårige asylsøkere. Pandemien forårsaket store forsinkelser i systemet, og førte til at mange barns sine liv ble satt på vent. I prosjektet ble 14 asylsøkende barn tatt med som med medforskere.

Vi fikk også gjensyn med Eleanore Drywood (som besøkte oss i Tromsø under en konferanse i 2013). Hun fortalte oss som sports- og barnerett, herunder problemstillinger knyttet til rekruttering av barn til profesjonell idrett, i den forbindelse har Unicef understreket det viktige prinsippet om at barn er «Children before players».

En annen av forskerne vi møtte hadde undersøkt betydnignen av tredjepartsintervensjoner i saker for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen, og hvordan slike intervensjoner kan bidra til å fremme barns rettigheter.

Dagene gikk også med til å besøke biblioteket som har en stor samling av barnerettslig litteratur.

Tusen takk til Helen og alle andre som tok godt imot oss i Liverpool!

I 2023 har FNs barnekonvensjon virket som norsk lov i 20 år. Det markerte forskergruppen i barnerett gjennom et åpent kveldsarrangement på UiT 28. september.

Under ledelse av Mona Martnes og Marie Lindsjørn Nordvik var temaet hvordan barnekonvensjonen har bedret barns liv i Norge og hvilke utfordringer vi nå står overfor.

Etter en kort innledning om barnekonvensjonens bakgrunn fra Lena Bendiksen, holdt lagdommer Brynhild Salomonsen innlegg om barnets plass i domstolen. Hun pekte særlig på utvikling knyttet til deltakelsen fra barn i rettslige prosesser. Magnhild Haugen innledet så om sitt PhD-prosjekt og utfordringer knyttet til oppfyllelsen av samiske barn sin rett til språkopplæring i skolen. Oppvekst- og barnevernsdirektør Hilde Bremnes ga deretter et innblikk i Statsforvalterens sitt arbeid med ivaretakelsen av barns rettigheter, og illustrerte utfordringer knyttet til et fylke med mange - og mange små - kommuner. Fredrikke Fjellberg Moldenæs arbeider med et PhD-prosjekt knyttet til utsatte barnegruppers rett til helse. Hun presenterte både forbedringer og ikke minst utfordringer og forskjellsbehandling knyttet til ivaretakelsen av rettigheter for barn som søker asyl i Norge.

Med sitt flotte Fyrtårn som bakgrunn, ga Gro. H. Davidsen deretter et innblikk i arbeidet som Fyrvokter for barn og unge.  Med barnekonvensjonen som utgangspunkt, arbeider fyrvokteren for å samkjøre, løfte og koordinere innsatsen i fylket og i enkeltkommunene, med mål om å bidra til gode oppvekstsvilkår og fremtidsutsikter for barn og unge. Trude Haugli avsluttet kvelden med å gi et innblikk i arbeidet mot Norges 7. rapport til barnekomiteen. Gjennom innspill fra en rekke organisasjoner synes barnekomiteen godt orientert om utfordringer knyttet til barns rettigheter i Norge. Staten har i lys av dette fått en lang rekke spørsmål som skal besvares og hvor svarene vil utgjøre den neste rapporten. Denne vil så bli gjenstand for både muntlig og skriftlig behandling av barnekomiteen. 

Takk til alle som kom om bidro i markeringen av barnekonvensjonen!

Tre av medlemmene i forskergruppa deltok på Biennial Workshop on Frontier Research in Children’s Rights and Family Law, i Cork 19-20 april 2023. Trude Haugli, Marie Lindsjørn Nordvik og Lena Bendiksen deltok på workshopen arrangert av The Centre for Children’s Rights and Family Law ved School of Law på University College Cork, Irland. Workshopen samlet barnerettsforskere fra Irland, Storbritannia, Canada, Sverige, USA, Japan, Italia og Norge. Pågående forskning innenfor tematikk knyttet til barns rettigheter, familierett, helse, barns deltakelse, miljø aldersgrenser, barn og foreldre og barnevern ble presentert. Haugli og Bendiksen presenterte et arbeid knyttet til barns familieliv, mens bildet viser Marie Lindsjørn Nordvik som presenterer et pågående prosjekt hun og Mona Martnes arbeider med knyttet til barns rett til omsorg som forutsetning for rett til helse.

Nordisk barnerettslig nettverk arrangerer konferanser annet hvert år. I 2023 fant konferansen sted i Helsinki 13-15 juni. Forskergruppa i barnerett var godt representert i møtet med sine nordiske kollegaer da både Fredrikke Fjellberg Moldenæs, Marie Lindsjørn Nordvik, Magnhild Haugen, Randi Sigurdsen, Lena Bendiksen og Trude Haugli deltok.

Nettverket og konferansene er en utmerket måte å holde kontakt med våre nordiske kollegaer, og en god måte å holde seg oppdatert på barnerettsforskningen i de ulike landene. Forskergruppen vår deltok med følgende presentasjoner;

• Professor Lena R.L. Bendiksen – Professor Trude Haugli, UiT The Arctic University of Norway: Family life according to ECHR and the Norwegian Children act – challenges in case law
• Postdoktor Marie Lindsjørn Nordvik, UiT Norges arktiske universitet: Care as a prerequisite for the enjoyment of the highest attainable standard of health
• Fredrikke Fjellberg Moldenæs, UiT: Retten til helse, sårbarhet og ulike oppholdstillatelser som gis til barn som søker asyl i Norge
• Magnhild Haugen, UiT: The right to Sami language education – Sami children’s right to education in and on a Sami language in primary and secondary education in the Norwegian school system

Forskergruppen i barnerett har mottatt stafettpinnen og vil arrangere neste konferanse i 2025 i Tromsø.

Stillingen er knyttet til forskerskolen Changing Arctic. 

Temaet handler om samiske barns rett til en fremtid innenfor deres egen kultur.

Prosjektet kan ta ulike retninger. En retning er hvordan klimaendringer påvirker samiske barns rett til en fremtid. Et alternativ prosjekt kan handle om barnevern og samiske barns rettigheter.

Den som blir tilsatt i prosjektet får en unik mulighet til å arbeide sammen med stipendiater fra alle de andre fakultetene, med en felles overordnet målsetting om å spille en rolle i endringen av Arktis. Se om forskerskolen,  Changing Arctic | UiT.

Søknadsfrist er 23. februar 2023.

Les mer om stillingen på JobbNorge!

Forskningsrådet vedtok 20. desember å tildele Barnerettsgruppa 1.786 000,-  i nettverksmidler til prosjektet. 

Barn gis ofte rettigheter, uten effektive virkemidler. Mangelfull ivaretakelse av barns rettigheter er en samfunnsutfordring, både i Norge og i verden.  Et mål i prosjektet er å bidra til bedre regulatorisk utvikling knyttet til barns rettigheter, da det særlig for barn kan være et stort sprik mellom de rettigheter barn har og de rettigheter barn faktisk får realisert. Tematikken – realisering av barns rett til omsorg – er vid, og vil kunne berøre en rekke ulike områder, herunder flere av de områdene det er pekt på i utlysningen. Nasjonal og internasjonal konflikthåndtering er viktig for realisering av barns rettigheter, og dette har kommet særlig på spissen gjennom en rekke avgjørelser mot Norge i Den europeiske menneskerettsdomstolen. Prosjektet vil også omfatte samfunnsutfordringer knyttet til særlige utsatte barnegrupper. 

I dette prosjektet ønsker barnerettsgruppa å utvikle nettverksaktiviteter, fagspesifikke nasjonale ph.d.-kurs samt utarbeide en søknad om finansiering av et større forskningsprosjekt.  Aktivitetene har som mål å bidra til mer og bedre barnerettsforskning, nasjonalt og internasjonalt, styrke fagutviklingen og føre til faglig fornyelse.

Utvalget skal legge frem sin utredning innen utgangen av juni 2024.

Professor Lena Bendiksen ble tidligere i høst oppnevnt som medlem av tannhelseutvalget. Utvalget skal foreta en gjennomgang av tannhelsetjenestens organisering, finansiering og lovverk. Dette for å komme med forslag til helhetlige modeller for organisering av tannhelsetjenesten. Blant annet skal utvalget se på hvordan tannhelsetjenester kan bli mer likestilt andre helsetjenester.

Les mer på tannhelseutvalgets egne nettsider!

Arbeidet ble igangsatt tidligere i år, og utvalget skal etter planen levere utredningen sin innen kommende sommer.

I fjor høst ble postdoktor Mona Martnes oppnevnt som medlem i et offentlig utvalg som skal utrede de juridiske problemstillingene i saker som gjelder negativ sosial kontroll, æresrelatert vold, tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og psykisk vold. Martnes er medlem i forskergruppa for barnerett og del av prosjektgruppa i Children's Right to Health. 

Utvalget skal blant annet undersøke om personer som rammes av psykisk vold har et godt nok rettsvern, og om Norge i tilstrekkelig grad oppfyller sine forpliktelser etter Istanbulkonvensjonen til å kriminalisere psykisk vold.

Les mer på regjeringen sine nettsider.

Arrangøren bak konferansen var forskergruppa i barnerett ved det juridiske fakultet, UiT.

Det ble holdt flotte hovedtaler av professor Ton Liefaard, Leiden, professor Ursula Kilkelly, Cork, professor Jonathan Herring, Oxford, professor Laura Lundy, Belfast og professor Daniel Stoecklin, Genève. I tillegg holdt både medlemmer i forskergruppa og en rekke europeiske forskere spennende presentasjoner. Samtlige deltakere deltok i interessante og viktige diskusjoner. Om kveldene kunne vi utforske og nyte både fjord og fjell, i lys av midnattsolen.

Forskergruppa møttes på Sommarøy for å arbeider med gjennomføringen av toårsplanen for spennende barnerettsforskning.

Både Grunnloven og FNs Barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn. Men hvordan ivaretas dette hensynet i utlendingssaker? Dette er et av spørsmålene Mona Martnes, postdoc ved det juridiske fakultet vil besvare i sin nye bok.

Både Grunnloven og FNs Barnekonvensjon slår fast at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser som berører barn. Men hvordan ivaretas dette hensynet i utlendingssaker? Dette er et av spørsmålene Mona Martnes, postdoc ved det juridiske fakultet vil besvare i sin nye bok.

Boka «Barnets Beste - Rettighetens innhold i saker om opphold på humanitært grunnlag og utvisning» ble utgitt denne uka på Universitetsforlaget. I boka viser Martnes til at det er en iboende spenning mellom statens innvandringspolitiske interesser på den ene siden og det enkelte barns menneskerettigheter på den andre siden. Denne spenningen lar seg vanskelig løse, og utgjør en risiko for at barns rettigheter og interesser blir oversett. Forlaget skriver på sine nettsider at utgivelsen «gir en grundig fremstilling av sentrale uttalelser fra FNs barnekomité. I tillegg omfattes analyser av praksis fra Høyesterett og EMD.»

Forfatteren Mona Martnes avleverte doktorgrad om barnets beste i 2019, og er per i dag ansatt som postdoc tilknyttet prosjektet Childrens Right to Health. og medlem av forskergruppa i barnerett. Martnes er sier selv at hun er glad for at boka nå er utgitt, og håper mange vil finne den nyttig. Boka «Barnets beste» blir å få kjøp på blant annet Akademika, og er åpent tilgjengelig for lesere over hele verden på idunn.no.

Les mer om boka på Universitetsforlagets hjemmesider.

Forskergruppa i barnerett har levert høringssvar til Barne- og familiedepartementets forslag til endringer i barnevernloven. Departementets forslag omhandler etablering av et tilbud om tverrfaglig helsekartlegging av barn i barnevernet. 

Les høringssvaret fra forskergruppa i sin helhet her. 

Les mer om departementets forslag på regjeringens sider. 

Den internasjonale barnerettskonferansen 21.-25. januar 2013 resulterte blant annet i første utgave av tidsskriftet International Family Law, Policy and Practice.

International Family Law, Policy and Practice Volume 1, Number 1, A Commemorative Collection of Articles Based on Themes from the University of Tromso’s International Conference - 21-25 January 2013 kan leses i sin helhet her!

En uke i januar 2013 møttes 34 barnerettsforskere fra ni forskjellige land i Tromsø, for å diskutere barnerettslige spørsmål av internasjonal interesse. Konferansen var arrangert av Forskergruppa for barnerett ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø og ble finansiert med støtte fra Norges Forskningsråd og fakultetet.

Konferansen hadde to ulike innfallsvinkler. Den ene dreide seg om det å forske innenfor barnerett. Her ble generelle spørsmål knyttet til metoder og perspektiver i forskning om barns rettsstilling, herunder utfordringer knyttet til «barnets beste» som overordnet norm, drøftet. Under den andre innfallsvinkelen ble mer konkrete barnerettslige spørsmål av internasjonal interesse behandlet. Her inngikk utfordringer ved gjennomføringen av FNs barnekonvensjon, hvilken rolle EU-domstolen spiller i å sikre barns rettigheter og hvordan EU-retten sikrer barn som asylsøkere. Videre ble temaene internasjonal barnebortføring og flytting med barn (over landegrenser) samt barn som soldater, tatt opp. En egen sekvens dreide seg om barns menneskerettigheter i skolesammenheng.

Se nærmere om konferansen, Trude Haugli, En forskerkonferanse om barnerett, Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål, 2013 nr. 3.