Karriereintervju

Etter 17 år som fotoarkivar ved Polarinstituttet har Ann Kristin Balto fortsatt ikke opplevd en eneste kjedelig arbeidsdag!

Ann Kristin Balto poserer med pingvin på sin arbeidsplass Polarmuseet
- Da jeg startet på dokumentasjonsvitenskap ved UiT var det ikke bare studiet som var nytt, sier Ann Kristin Balto. Foto: Rune Stoltz Bertinussen.

På riktig hylle i livet

– Denne jobben har vist seg å være langt mer variert og spennende enn jeg hadde våget å drømme om på forhånd, sier hun.
Da hun ble ansatt med stillingstittelen «fotoarkivar», regnet hun med at det meste av jobben ville handle om skanning og registrering av bilder, men etter som årene har gått har jobben blitt langt mindre rutinepreget enn det hun hadde sett for seg.

Via omveier
– Stillingen har naturligvis endret seg underveis, men hele tiden har jeg fått være med på spennende ting, som å delta på prosjekter, være billedredaktør ved produksjoner av både rapporter og bøker, og ikke minst gjennom å planlegge og gjennomføre utstillinger – som er en ganske stor del av virksomheten her, forklarer hun.
Hun staket ganske tidlig ut biblioteket som arbeidsplassen hvor hun hadde lyst til å tilbringe yrkeslivet, men selv etter å ha «smakt» på yrket gjennom å være skolebibliotekar, ble veien fram til den endelige yrkeskarrieren mer kronglete enn for de fleste andre.
– Du kan gjerne påstå at jeg havnet her via omveier. Jeg har ikke tatt noe hovedfag, men har spredt utdannelsen min på flere fag. Jeg mangler ett år for å kunne påberope meg å være utdannet bibliotekar.
– Hvorfor har du aldri sikret deg dette siste året?
– Den viktigste grunnen er et jeg fikk en enestående sjanse her ved Polarinstituttet etter at jeg hadde gjennomført dokumentasjonsvitenskapen, og jeg var nødt til å gripe sjansen da den dukket opp. Billedarkivet er lokalisert til biblioteket ved polarinstituttet, og jeg er veldig glad for å få jobbe i et bibliotekmiljø. Men selve jobben som fotoarkivar opplever jeg som mer spennende og ikke minst mer kreativ, fordi jeg er opptatt av foto og fotografering, forklarer hun.
Hun forteller om et arbeid som av og til gir anledning til å reise til polare steder for å fotografere – og om en ganske merkbar utvikling innenfor både fotofaget og arkiveringsfaget; utstyr som hele tiden blir bedre, og systemer som utvikles for både søking og presentasjon.

Med på revolusjonen
Veldig mange av valgene man gjør om yrke og karriere handler om valg av tid og sted – og valgene kan lett fremstå som tilfeldige, uten at de nødvendigvis er det.
– Da jeg startet på dokumentasjonsvitenskap ved UiT var det ikke bare studiet som var nytt. Også selve faget var i sterk endring. Digitaliseringen var i ferd med å overta for de tradisjonelle verktøyene, og vi begynte å håndtere helt nye medier enn hva som frem til da hadde vært vanlig. Bibliotekene ble flermediale. Denne utviklingen har jeg i høyeste grad fått være med på gjennom jobben her ved Polarinstituttet, som driver en svært mangfoldig virksomhet, og som hele tiden har ønsket å være i front av utviklingen – både i forhold til lagring og formidling. Dette gjør at jeg selv har hatt anledning til å bruke de nye verktøyene, og utvikle meg selv faglig.
– Du har aldri vurdert andre steder å bruke kompetansen din?
– Nei, det har jeg ikke vurdert seriøst! Med formell kompetanse i dokumentasjonsvitenskap kan jeg jobbe i både museer og i spennende arkiver – i tillegg til i biblioteker. Men det fine med jobben min her, er jo at jeg får mulighet til alt dette samtidig, fordi Polarinstituttet driver en virksomhet som er så mangfoldig og spennende, sier hun.

HVORFOR DOKUMENTASJONSVITENSKAP VED UIT:
Egentlig har jeg alltid hatt en drøm om å jobbe i bibliotek! Jeg søkte en gang bibliotekarstudiet i Oslo, men det var en ganske halvhjertet søknad, fordi jeg egentlig ikke ønsket meg til hovedstaden, men da dette studiet startet opp i Tromsø var det ikke tvil!

BESTE MINNER FRA SELVE STUDIET:
Jeg husker alt det spennende ved at dette var et helt nytt studium. Foreleserne var åpne for studentenes tanker, og de var åpne for nye metoder – og ikke av å kopiere Oslo. Dette var viktig i en tid der vi var på vei inn i den digitale arkivalderen. Frem til da hadde ikke de digitale vært utnyttet i særlig grad; de gamle kartotekkortene var bare lagt inn på data – med de samme begrensningene som da det ble jobbet med penn og papir!

MIN KARRIEREVEI

Ann Kristin Balto

1988: Avsluttet videregående skole, samisk videregående i Karasjok. 
1988-1989: Jobbet som butikkmedarbeider i Karasjok.
1989-1994: Cand. Mag. Grad med engelsk mellomfag, historie mellomfag og statsvitenskap grunnfag.
1995-1996: Skolebibliotekar/lærer, Samisk videregående skole. 
1997-1998: Dokumentasjonsvitenskap mellomfag, UiT
1998: NRK, engasjement som fjernsynsarkivar og script. 
1999-:  Fast jobb ved Polarinstituttet som fotoarkivar. 

Øyeblikket som definerte karriereveien:

«Året jeg jobbet i butikk etter videregående skole ble veldig viktig for meg, fordi dette året motiverte meg for å satse på studier! Jeg fant ut at jeg ønsket å bruke yrkeslivet mitt til et fag jeg selv fant spennende.»



Page administrator: Marie Berger Nicolaysen
Last updated: 06.12.2017 13:03

Flere karriereintervju fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning finner du her:  Karriereintervju - kandidater fra HSL-fakultetet