Sånn påvirker lyset deg og andre dyr om sommeren
Har du mer energi om sommeren, synes barna vokser mer og at livet er litt hyggeligere? Det synes de fleste andre dyr også. For lyset påvirker oss mer enn vi skulle tro.
På sommeren jobber naturen på høygir. Under midnattssola kan vi se plantene vokse, og insekter klekke i hopetall. For dyr som lever av grønne vekster bugner plutselig landskapet av overflod.
Nå på denne tiden av året skrur dyrene farten i cellene sine på maks gass, så de rekker å utnytte den korte sommeren.
I løpet av noen få hektiske måneder skal de få barn, barna skal vokse opp og være robuste nok til å takle en lang vinter.
Noen studier viser at også menneskebarn vokser raskere når det blir lengere og lysere dager. Faktisk vokser de opptil 50% raskere på sommeren1. Hvilke mekanismer i kroppen som gjør dette er ikke helt sikkert, men forskere tror det henger sammen med mer lys og mer D-vitamin i kroppen som gjør at veksthormonene fungerer på høygir.
Foto: Andrey Popov/mostphotos.com.
Dropper å følge sin indre klokke om sommeren
Alle dyr har en indre biologisk klokke som hjelper oss å sove når det er mørkt, spise når vi er sulte og drikke når vi er tørst.
Den indre klokka bruker rundt 25 timer på å gå en runde. Så når vi om sommeren inntar feriemodus, og skrur av alarmen vil vi gradvis forskyve døgnet med en time, dag for dag.
Foto: Vebjørn J. Melum/UiT
Akkurat som barna våre er både Svalbardrein og Svalbardrype mer i bevegelse om sommeren. I motsetning til mennesker dropper svalbardrein og svalbardrype å følge den indre klokka om sommeren2,3. Om sommeren det er fordøyelsen som bestemmer når de skal hvile.
På våren og høsten, når det faktisk er mørkt om natta, kobler de seg på døgnet og begynner å holde seg i ro mens det er mørkt.
I mørketiden, når det bare er mørkt inntar de en tilstand av arktisk resignasjon, med lite bevegelse og lavt stoffskifte for å spare lengst mulig på de livsviktige fettreservene de har lagt på seg i løpet av sommeren.
Ikke ulikt oss mennesker, hvor mange gjerne skulle gått i dvale i november og bli vekket til en ny vår. Kanskje går vi mennesker inn i en slags vinterresignasjon på sofaen under et varmt pledd?
Pubertet, sex og sånn
Når våren kommer, er dyrene takket være sin indre kalender klare for action. Og kanskje er det lyset som gjør oss mennesker våryr og klar for sosialisering og aktivitet?
Hos Sibirske dverghamstere ser vi at når på året de blir født avgjør hvor fort de vokser.
Hamstere som fødes på våren og tidlig på sommeren vokser fort og kommer raskt i puberteten. Det er for å kunne lage flest mulig barn. Hamstere som fødes på høsten, vokser sakte og venter til neste vår før de blir kjønnsmoden.
Forskere lurte lenge på hvordan samme art kan utvikle seg så forskjellig.
Noen ordforklaringer
Programmering: miljøets påvirkning på et dyr tidlig i livet som former hvordan den senere i livet utvikler seg.
Svalbardrein: underart av reinsdyr som bor på Svalbard. Har korte bein, og blir spesielt tjukk om høsten.
Svalbardrype: underart av fjellrype som bor på Svalbard hele året. En av verdens mest nordlige fastboende fugler. Om høsten feiter den seg opp så den nesten dobler kroppsvekten sin.
Veksthormon: et stoff som skilles ut i hypofysen i hjernen og som øker kroppen sin vekst.
Flimmerhår: flimmerhår er utløpere fra cellen. Det finnes i to typer, bevegelige og ikke-bevegelige. De ikke bevegelige brukes for å hjelpe cellen i å sanse omgivelsene rundt seg å ta opp signaler. Litt som en antenne.
Etter flere år fant de ut at allerede når hamsterungen ligger i magen til moren får den beskjed om hvor lang natten er. Om nettene blir lengre programmeres den for å vokse sakte, om nettene blir kortere programmeres den for å vokse fort. Så allerede før hamsteren blir født bestemmer lyset hvordan den skal vokse. Men hvordan det skjer har lenge vært et mysterium.
Nylig kom forskere ved UiT litt nærmere et svar på mysteriet4.
Det viser seg at om sommeren er noen sensorceller i hjernen fulle av flimmerhår som tar til seg sukker. De gir beskjed til hjernen om at her er det mye energi og hamstrene kan vokse fort.
Om vinteren har sensorcellene i hjernen færre flimmerhår, så hjernen får beskjed om at det er lite energi og setter kroppen på sparebluss. Da vokser de sakte.
Kanskje er vi mer like hamsteren enn vi tror. For også vi påvirkes hele livet av når på året vi ble født5. Endringer i lyset gjennom sesongene påvirker oss også. Det merker du nok både på energi og humør. Forskere har funnet ut at hormonene våre styres ulikt i ulike årstider6. Et annet studie har funnet ut at vi er bedre på å holde fokus når det er sommer og dårligst til å fokusere på vinteren7.
Nå når det er sommer er det altså bare å nyte energien og fokuset som lyset gir deg.
Lyst å lese mer?
1) Seasonal Growth Spurts in Spring and Summer
4) Hypothalamic tanycytes as mediators of maternally programmed seasonal plasticity: Current Biology
6) Hormone seasonality in medical records suggests circannual endocrine circuits | PNAS
7) Seasonality in human cognitive brain responses | PNAS
Litt ordforklaringer
Programmering: miljøets påvirkning på et dyr tidlig i livet som former hvordan den senere i livet utvikler seg.
Svalbardrein: underart av reinsdyr som bor på Svalbard. Har korte bein, og blir spesielt tjukk om høsten.
Svalbardrype: underart av fjellrype som bor på Svalbard hele året. En av verdens mest nordlige fastboende fugler. Om høsten feiter den seg opp så den nesten dobler kroppsvekten sin.
Veksthormon: et stoff som skilles ut i hypofysen i hjernen og som øker kroppen sin vekst.
Flimmerhår: flimmerhår er utløpere fra cellen. Det finnes i to typer, bevegelige og ikke-bevegelige. De ikke bevegelige brukes for å hjelpe cellen i å sanse omgivelsene rundt seg å ta opp signaler. Litt som en antenne.