Skal lage en plan for et nasjonalt kompetansesenter

Nå skal et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett bli konkret. Regjeringen gir UiT Norges arktiske universitet et oppdrag med å lage en plan for senteret, i tett dialog med samiske, kvenske og skogfinske miljø.

En gruppe mennesker, noen i dress, noen i kofte, poserer i en trapp
Medlemmene i Sannhets- og forsoningskommisjonen samlet under et av sine første møter tilbake i 2019. Foran fra venstre: Anne Julie Semb, Pia Lane, Anne Kalstad Mikkelsen, Dagfinn Høybråten, Marit Myrvoll, Liv Inger Somby. Bak fra venstre: Ketil Zachariassen, Aslak Syse, Ivar Bjørklund, Einar Niemi, Per Oskar Kjølaas, Håkon Hermanstrand. Photo: David Jensen / UiT
Bilde av forfatter finnes ikke, dette er en placeholder
Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no Kommunikasjonsrådgjevar / faggruppeleiar
Published: 15.10.25 11:04 Updated: 15.10.25 11:10
Om UiT Society Indigenous people

– Vi ser det som en tillitserklæring å få dette oppdraget. Sammen med andre miljø skal vi følge opp et historisk vedtak i Stortinget og legge grunnlaget for et senter med store og krevende nasjonale oppgaver, sier rektor Dag Rune Olsen ved UiT Norges arktiske universitet.

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen la fram sin rapport i juni 2023, foreslo den et nasjonalt kompetansesenter om fornorskningspolitikk og urett, for å gi majoritetsbefolkningen økt kunnskap om samer, kvener/norskfinner og skogfinner.

Kommisjonen mente at et kunnskapsløft kan redusere stereotypier og bøte på opplevelser av usynliggjøring. Det kan også legge til rette for at flere gjenoppdager sin samiske, kvenske/norskfinske eller skogfinske bakgrunn og tar i bruk språk som har vært fortrengte i tidligere generasjoner. Kommisjonen sa videre at det nasjonale senteret vil bidra i lokale og nasjonale forsoningsprosesser.

Knytte miljø sammen

I forslaget til neste års statsbudsjett får UiT sju millioner til å lage en plan for hvordan det nye senteret kan være organisert og hvilke oppgaver det skal ha. UiT er et breddeuniversitet der en rekke forskningsmiljø og utdanninger bidrar med kunnskap til forsoning og til styrking og revitalisering av språk og kultur. Rektor Dag Rune Olsen presiserer imidlertid at universitetet ikke skal løse oppdraget alene.

– Gruppene av urfolk og minoriteter som er rammet av fornorskning, er representerte av mange kompetansemiljø, noen av dem er små og sårbare. I arbeidet med å etablere et nasjonalt kompetansesenter blir det viktig å knytte miljøene sammen, slik at senteret bruker og styrker alle disse miljøene. Jeg er glad for at regjeringen presiserer dette allerede i forslaget til neste års statsbudsjett, sier Olsen.

Holocaust-senteret som forbilde

Sannhets- og forsoningskommisjonen mente at Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter og det kanadiske National Centre for Truth and Reconciliation kan tjene som forbilde for det nye senteret.

– Stortinget har også lagt viktige føringer for arbeidet som UiT nå går i gang med. Vi skal lese nøye det Stortinget har sagt; om faglig innhold, samarbeid og behovet for et kunnskapsløft nasjonalt og i de lokalsamfunnene der uretten var mest synlig, sier Olsen.

Rydland, Kjetil kjetil.rydland@uit.no Kommunikasjonsrådgjevar / faggruppeleiar
Published: 15.10.25 11:04 Updated: 15.10.25 11:10
Om UiT Society Indigenous people
Latest news from UiT