– Det handler om mye mer enn bruk av harde maktmidler
Nato står overfor mange nye og komplekse trusler i Arktis. UiT-forskeren Marc Lanteigne mener et viktig mottiltak er at NATO avklarer hvordan de forholder seg til sivil og militær bruk av teknologi og forskning. I tillegg ønsker han at NATO-land inngår i en faglig dialog med Russland om klimaforskning.
Nato har siden 1949 i stor grad vært orientert mot Arktis, da fem av de 12 opprinnelige medlemslandene er stater med arktiske territorier. Med to nye medlemsland i samme kategori, som må forholde seg til et høyt spenningsnivå med en nabo i øst, reiser det nye problemstillinger.
Hvilke nye utfordringer det medfører for forsvarsalliansen var tema for pandeldebatten «Nato and The Arctic», som ble holdt under konferansen The Arctic Circle Assembly, på Island.
Til stede i debattpanelet, med kolleger fra USA, Canada, Nederland og Tyskland, var Marc Lanteigne, professor i statsvitenskap ved UiT.
Trusler med flere lag
Lanteigne påpeker at det er tydelig at Russland og Kina tydelig har skilt lag fra interessene til Nato i deres arktiske politikk. Kina har i en slik sammenheng utpekt polarområdene som et "nytt strategisk anliggende". Det innebærer at Kina har interesse av å påvirke vitenskapelige og økonomiske felt, og ønsker å spille en rolle i regional styring i Arktis.
– Det handler om mye mer enn bruk av harde maktmidler. Nato bør definere hva de mener med sikkerhet i Arktis. Det er bekymring i NATO både for kinesisk-russisk militært samarbeid, samt gråsoneoperasjoner i Norden fra begge makter, sier Lanteigne.
Lanteigne understreker at truslene Nato møter i Arktis består av flere lag. Russland har igangsatt en rekke operasjoner som truer både infrastruktur og sivilbefolkningen i Arktis. Eksempler på dette er kutting av kabler på både Svalbard og Nord-Norge, spionasje, spredning av desinformasjon og påvirkningsoperasjoner
En noe mer uklar trussel ligger i at Nato-land vil komme under press på grunn av at Kinas kommersielle og forskingsmessige tilstedeværelse øker i omfang. I dette bildet har Lanteigne observert store endringer i Kinas politikk det siste året.
– Beijing har vært tydelig på at de ønsker å bruke Arktis som en sekundær skipsrute i de kommende årene. Det vil bli en økning i kinesisk sivil skipstrafikk i regionen, og det er også potensiale for at maritim og atmosfærisk forskning, som gjøres av kinesiske aktører i regionen, kan ha militære anvendelser, uttaler han.
Utfordring mot norsk suverenitet
En viktig utfordring mot Nato-alliansen han peker på, er måten dual use-prinsippet oppfattes på. For 20 år siden var ikke medlemslandene like kritisk innstilt til om teknologi, forskning eller private selskaper kan brukes til både sivile og militære formål, som de er nå, mener han.
For å kunne etablere et større fotfeste i Arktis, mener Lanteigne har Kina tatt flere initiativer til vitenskapsdiplomati med små stater i regionen, spesielt Island, Norge og Finland.
– De oppfordres til å samarbeide på en mer tydelig måte med Kina innen områder som klimaforskning. Likevel gjenstår bekymringer rundt dobbeltbruk, gitt Kinas strategiske interesser i det høye nord, sier Lanteigne.
Lanteigne påpeker at både Russland og Kina har vært kritiske til det de oppfatter som norsk overtramp, spesielt når det gjelder forskningsreguleringer.
– I tillegg har Russland snakket åpent om en potensiell alternativ forskningsstasjon i Pyramiden, som, dersom den blir realisert, kan være en direkte utfordring mot Norges suverenitet på Svalbard, legger han til.
Russland, som er en stor arktisk makt, kan ikke enkelt utelukkes fra regional klimadialog. Det finnes ingen enkel løsning på dette.
Klimadialog med Russland
En annen utfordring for Natos arktiske politikk, som Lanteigne fremhever, er hvordan alliansen vil svare på trusselen fra klimaendringer. Dette er et felt han mener blir skyvet til side av Nato i dagens situasjon.
– Det løser ingenting. Nato trenger å diskutere klimaendringer i Arktis, uttaler Lanteigne.
Et viktig steg videre burde, ifølge Lanteigne, være å inkludere Russland med i dialogen om klimaendringer, selv om de oppfattes som en sikkerhetspolitisk trussel.
Slik han ser det, er det viktig å finne en måte å tillate russisk deltakelse i spørsmål som deling av klimadata. Men samtidig ser han det også er avgjørende å sikre at Russlands ulovlige invasjon av Ukraina ikke blir normalisert.
– Russland, som er en stor arktisk makt, kan ikke enkelt utelukkes fra regional klimadialog. Det finnes ingen enkel løsning på dette, og Russland bør absolutt ikke få en fribillett i Arktis, gitt deres pågående fiendtlighet mot Europa, avslutter Lanteigne.