Pandemi, krig i Europa og klimakrise har gjort det tydelig at matforsyningen vår er sårbar.

Totalberedskapsmeldingen framhever at matforsyning er vesentlig for nasjonal beredskap, og Riksrevisjonen har pekt på alvorlige mangler i Norges evne til å sikre matforsyning i kriser.

Vi har store matressurser i havet, på jordene, i utmarka og i fjøset – og vi har potensiale for mer. Men for at disse ressursene skal bidra til å dekke befolkningens ernæringsbehov og ivareta folkehelsa i møte med kriser, så trenger vi en langt mer helhetlig tilnærming til matberedskap og matsystemer enn vi har i dag for å sikre faktisk tilgang til trygg og næringsrik mat for alle.

 Matberedskapen i nord må også omfatte hele kjeden: fra matproduksjon, på land og til havs, og helt fram til middagsbordet. For god ernæring er god folkehelse.

Og god folkehelse er også god beredskap.

Matforsyningen i nord er sårbar

Mer enn halvparten av maten vi spiser i Norge er importert. I Troms er bare syv prosent av maten vi spiser produsert lokalt. Allerede i fredstid kan dette være en utfordring. I krise eller krig kan det gi dramatiske utslag.

Antall aktive gårdsbruk i Nord-Norge er halvert de siste 20 årene. Færre bønder gir dårligere lokal matberedskap. Verdifull kunnskap om matproduksjon i nord kan forsvinne.

Nord-Norge er storprodusent og storeksportør av sjømat, men både fiskeri og oppdrett påvirkes også av klimaendringer og miljøhensyn, akkurat som landbruket. Det kan komme til å påvirke matproduksjonen og matsikkerheten i landsdelen i stor grad.

Varmere klima kan gi oss høyere landbruksproduksjon, mens fiskeslag forsvinner på grunn av varmere hav. Hvordan det vil slå ut totalt sett vet vi ikke i dag.

Et komplekst bilde

Matproduksjonen påvirkes ikke bare av sektorpolitikk for landbruk og sjømat. I tillegg til klimaendringer og miljøforvaltning er blant annet samferdsel og distriktspolitikk viktig. Selv om det står fisk i laksemerdene langs kysten, så kommer de ikke fram til de som skal spise den hvis ikke veiene er fremkommelige.

Det er langt fra merd til matfat, og fisken skal jo fraktes til den som skal spise den.

Matproduksjon og matberedskap er avhengig av beslutninger på mange områder. Slike beslutningsprosesser kan preges av sterke motsetninger mellom ulike parter og ulike hensyn.

Husdyrproduksjon er bærebjelken i det nordnorske jordbruket, men de nasjonale kostholdsrådene sier at vi skal spise mindre kjøtt av hensyn til klima og helse. I slike spenninger må vi være villige til å gjøre vanskelige veivalg: Hva skal veie tyngst? Klima, helse eller lokal matsikkerhet og bosetting? Bosetting er jo også beredskap.

Ernæringssikkerhet er mer enn matvolum

Ernæringssikkerhet betyr at alle – til enhver tid – har tilgang til nok, trygg og næringsrik mat som dekker kroppens behov.  Det handler ikke bare om å produsere nok mat, men om å sikre at den faktisk finnes på bordet hos alle som trenger den.

Høyt produksjonsvolum er ikke nødvendigvis det samme som tilgjengelig og anvendelig mat for alle i kriser. Tilgang på mat handler også om økonomi, kunnskap og prioriteringer. I fredstid er kosthold og ernæringsrelatert helse skjevt fordelt. De som har minst å rutte med har ofte dårligere kosthold og dårligere helse enn de som tjener mest. I ei krise vil disse ulikhetene kunne forsterkes.

En beredskap som ivaretar ernæringssikkerheten handler ikke bare om produksjon for å lagre mat i beredskapslager. Det handler om å kunne leve verdige og sunne liv – også når verden skaker.

Framtidas matberedskap må sikre folkehelsen

Nord-Norge har historisk vært et matfat. Rikt hav og gode betingelser for jordbruk har gitt folkevandring til landsdelen – blant annet av kvener og fra Østerdalen. Nå er det viktig å sikre og utvikle ikke bare matproduksjon og bosetning, men også ernæringssikkerheten for å ivareta god folkehelse.

Nord-Norge trenger egne analyser og løsninger, fordi vi har store muligheter. Vi har store naturressurser, sterke lokalsamfunn og kompetente fagmiljøer.

Forskningsprosjektet Resilient North starter nå og skal vare i fire år. Vi skal forske på matsikkerhet og beredskap i nord for å få fram kunnskap som gjør at landsdelen og Norge kan håndtere ulike kriser og endringer.

Vi ser på hvordan matproduksjonen fra sjø og land kan påvirkes av ulike forhold, både i fredstid og i aktuelle fremtidige kriser. Vi kobler det til kostholdsvaner og helsedata fra store befolkningsundersøkelser som Tromsøundersøkelsen og Kvinner og helse-studien for å få mer kunnskap om effekter på folkehelsen.

Sammen med Statsforvalteren i Nordland, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, og Landbrukssamvirke Nord, skal vi gi vårt bidrag til å styrke beredskapen i regionen vår.

Vårt mål er å skape kunnskap som kan støtte beslutninger – og som kan gjøre at vi står bedre rustet i møte med en usikker framtid.

Ikke bare med mer mat. Men med bedre forståelse, bedre samarbeid – og bedre folkehelse.

Vi skal stå han av. Også denne gangen.

Magritt Brustad, Professor Dr Scient og prosjektleder for Resilient North, UiT Norges arktiske universitet
Frøydis Gillund, forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO)
Eirik Mikkelsen, seniorforsker ved Nofima