Om studien

RESTART er forankret i Tromsøundersøkelsen, og ønsker å finne en metode for å skape positive og varige endringer i folks liv.

Om RESTART-studien

Vi skal teste ut om hard trening, kombinert med kostholdsveiledning og motivasjonsverkøty, kan bidra til bedre helse og en sunnere livsstil. Målet er å finne en metode som kan bli en del av kommunale tjenester, koordineres med tilbud i frivillige organisasjoner, og styrkes med nettbaserte ressurser for livsstilsendring, for å gi en langvarig effekt.

RESTART-studiedesign og tidslinje

RESTART Studiedesign

RESTART-modellen er nå under utprøving i en randomisert kontrollert studie (RCT). Høsten 2023 og våren 2024 ble 111 deltakere inkludert i studien. Primært endepunkt måles i 2026. Utvikling av manualer og implementeringsverktøy for norske kommuner skjer i 2026-2027.

Les mer detaljert om RESTART-studiens metode og protokoll her. 

RESTART-modellen bygger på en pilotstudie

RESTART bygger på en forstudie der 16 deltakere fikk statistisk signifikant endret kondisjon (VO2max+8%), beinstyrke (+77kg), fettmasse (-2%) og midjemål (-4 cm) etter 6 måneder.  

Studiedeltakerne i hovedstudien var ved inklusjon i alderen 60-75 år, inaktive, hadde kroppsmasseindeks (BMI) høyere enn 28, og økt risiko for hjerte- og karsykdom. Deltakerne ble primært rekruttert fra Tromsøundersøkelsen. Helseutfall skal sammenlignes med den generelle befolkningen i Tromsøundersøkelsen som referansegruppe.

Ved studiestart fikk alle deltakerne utdelt en treningsklokke som måler fysisk aktivitet i hverdagen i hele prosjektperioden (2024-2026). Kliniske undersøkelser og fysiske tester gjennomføres ved Forskningsposten (UNN), og Idrettslab'en (UiT). Over 90 % av deltakerene i prosjektet har gjennomført tester ved studiestart, samt etter 6- og 12- måneder (pågår våren 2025). Våren 2026 gjennomføres 24- måneders oppfølging, to år etter studiestart.

Om det aktive gruppetilbudet og kontrollgruppa

Ved hjelp av loddtrekning ble halvparten av deltakerne tilfeldig valgt til å delta i det aktive gruppetilbudet. For å kunne måle om slik gruppeaktivitet faktisk kan skape endring som varer, sammenlikner vi deltakerne som får dette tilbudet med de som deltar i en "kontrollgruppe" med et mer begrenset tilbud. 

Den aktive gruppen- og kontrollgruppen får begge oppdaterte råd for å fremme sunne valg i form av Helsedirektoratets anbefalinger, og en treningsklokke for kontinuerlig måling av fysisk aktivitet og energiforbruk.

Den aktive gruppen får i tillegg veiledet gruppetrening to ganger ukentlig, samt kostholds- og vaneendringsråd i mindre grupper. Intervensjonsgruppen overføres gradvis til trening i regi av kommunens Frisklivssentral, og derfra ledes de over til selvvalgt trening og fysisk aktivitet. Gruppeaktiviteter støttes av en skreddersydd nettbasert ressurs for å styrke helsefremmende vaner.

Hvordan måles effekter av det aktive gruppetilbudet?

Primært endepunkt er endring i kondisjon (aerob kapasitet, VO2max) etter to år. Sekundære endepunkter er endring i muskelstyrke i beina, midjeomkrets og objektivt målt moderat/intens fysisk aktivitet (MVPA). Deltakere følges opp med hensyn på bivirkninger/ skader og risikofaktorer for hjerte- og karsykdom. Vi vil bruke spørreskjema og intervju for å innhente informasjon om deltakeropplevelser, helserelatert kvalitet, mental helse, samt gjøre en helseøkonomisk evaluering.

Prosjektaktivitetene er inndelt i fire arbeidspakker (AP):

  • Prosjektledelse (AP1)
  • RCT-intervensjon og datainnsamling (AP2)
  • Kommunikasjon og brukerinvolvering (AP3)
  • Dataanalyse og vitenskapelig kommunikasjon (AP4)

Prosjektet involverer fagpersoner fra UiT Norges arktiske universitet, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Tromsø kommune, Høgskolen i Molde, Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst, Akershus universitetssykehus, universitetet i Umeå, Sverige og universitetet i Jyväskylä, Finland, samt LHL og Troms Turlag. 

Betydning

På kort sikt kan RESTART forbedre deltakernes kondisjon, muskelstyrke og aktivitetsnivå, redusere fedme, og dermed redusere risikoen for hjerte- og karsykdom. På lengre sikt kan deltakerne opprettholde en sunnere livsstil fordi intervensjonen integreres i kommunale tjenester, koordineres med tilbud i frivillige organisasjoner og nettbaserte støtteverktøy. Dersom RESTART-modellen har effekt vil vi samarbeide med Tromsø kommune, LHL og øvrige partnere om utvikling av manualer for implementering, samt oppskalering av en nettbasert ressurs for helsefremmende vaner. RESTART kan bli en modell for forebygging av sykdom i kommuner og lokalsamfunn.