Globalhistorie og politikk knyttet til matsikkerhet: tverrfaglige tilnærminger
Matsikkerhet er et komplekst fagfelt som omfatter både helse, landbruk og samfunnsøkonomi. På et seminar som holdes ved Universitetet i Hamburg kan du lære mer om den historiske bakgrunnen for vår forståelse av matsikkerhet.
Dato:
5. november 2026 (09.00) – 7. november 2026 (18.00)
Sted: Hamburg, Tyskland
Vertsuniversitet: Universitetet i Hamburg (UHH)
Type arrangement: Fysisk seminar
Målgrupper: Master- og bachelorstudenter
Varighet: Opptil én uke
Godkjenning: Karakterutskrift; ECTS-studiepoeng
Språk: Engelsk
Opptak av deltakere: Kvalitativ vurdering
Antall tilgjengelige plasser: 30
Vurderingskriterier:
Søknadsfrist: 6. september 2026
På bakgrunn av en eskalerende global matkrise – forårsaket av konflikt, fattigdom og klimakrisen – skal vi på dette seminaret ta opp den globale historien og politikken knyttet til matsikkerhet siden slutten av 1800-tallet.
Under seminaret skal vi følge hvordan forståelsen av sult endret seg med fremveksten av moderne ernæringsvitenskap, da mangel på mat ble definert i form av kalori- eller næringsstoffmangel. Denne avgrensingen gjorde underernæring målbar, sammenlignbar og – avgjørende nok – styrbar.
På slutten av 1800-tallet oppstod også selve begrepet global matsikkerhet/-usikkerhet. I løpet av det tjuende århundret utviklet ulike internasjonale aktører konkurrerende måter å måle og diagnostisere matsikkerhet/-usikkerhet på, og kom ofte fram til ulike konklusjoner.
Samtidig var «matsikkerhet» et allment akseptert politisk mål og derfor godt egnet til å fremme interessene til sammensatte koalisjoner av globale og transnasjonale aktører, herunder tjenestepersoner fra Folkeforbundets helseorganisasjon, FAO, aktører i næringsmiddelindustrien og frivillige organisasjoner. Diskusjoner om matsikkerhet/-usikkerhet var knyttet til diskurser om befolkningsvekst og industrialisert landbruk. Siden 1950-tallet har kampen for å få slutt på verdens sult blitt det viktigste argumentet for å intensivere og kapitalisere ulike former for landbruk, samt for å mobilisere ressurser til tilsvarende utviklingsprogrammer på global skala.
Siden 1980-tallet har motstandere av globalisering benyttet det samme argumentet – matsikkerhet/-usikkerhet – til å kritisere økende avhengighet, gjeldsbyrder og den svekkede motstandskraften i grasrotbevegelser i landbruket som følge av global integrasjon.
Siden slutten av det tjuende århundret har debatter om matsikkerhet dermed i stadig større grad utspilt seg i skyggen av en økologisk krise, som selv delvis er skapt av et stadig ekspanderende kapitalistisk matsystem som nå i stadig større grad truer den globale matsikkerheten.
På seminaret skal vi se nærmere på en skiftende forståelse av matsikkerhet, samt de politiske responsene på ulike perspektiver som har formet på substatlig, statlig og globalt nivå, og plassere dem i de bredere historiene om global og planetær helse.
Deltakerne får 3 ECTS-studiepoeng for deltakelse. Ytterligere studiepoeng kan oppnås ved å fullføre en semesteroppgave, i samsvar med gjeldende studieplaner. Studentene bør bekrefte med sin institusjonelle programkoordinator at emnet vil bli godkjent.
Opptak: Søk innen 6. september 2026, og last opp et motivasjonsbrev og en oppdatert karakterutskrift.
I motivasjonsbrevet på én til to sider skal du forklare hvorfor du ønsker å delta på emnet / seminaret, og foreslå et mulig presentasjonstema innenfor feltet matsikkerhet/-usikkerhet som interesserer deg.
Innhold og metodikk
Dette BA-/MA-emnet utforsker matsikkerhetens historie og politikk fra et globalt og planetært helseperspektiv. Det fokuserer på det tjuende og tjueførste århundret og på transnasjonale, internasjonale og globale aktører, som myndigheter, internasjonale organisasjoner som LNHO og FAO, frivillige organisasjoner, ernæringseksperter og næringsmiddelindustrien. Undervisning i emnet gis av fellesskap professor Nina Mackert ved UHH, og professor Veronika Settele, LMU.
Seminaret er utformet som et laboratorium for inkluderende og transnasjonale undervisnings- og læringsmetoder. I tråd med mottoet «Fra undervisning til læring» begynner vi emnet med å kartlegge kunnskapsnivået og behovene til deltakerne fra ulike partneruniversiteter.
I de fysiske samlingene fremmer vi et miljø for konstruktiv læring mellom medstudenter, som gjør det mulig for studentene å samarbeide om digitale oppgaver. Studentene lærer å gi konsise og forståelige bidrag, utvikle komplekse argumenter og undersøke et bestemt forskningsspørsmål i detalj i en skriftlig oppgave. Særlig får de innsikt i de mange perspektivene som inngår i komplekse problemstillinger, gjennom en tverrfaglig tilnærming og ved å lære om hvordan helse, ulikhet og bærekraft kan forstås på markant ulike måter på tvers av fagområder.
Metodikk: Forberedende lesing, mindre forberedende forskningsoppgaver, diskusjoner under undervisning og i arbeidsgrupper, samt skriftlige oppgaver, inkludert en avsluttende semesteroppgave.
