Grønnegata 104, som lå på hjørnet mot Torgallmenningen der rådhuset ble oppført, har ei lang historie. Den starta på slutten av 1830-tallet som bolig for en skreddermester. Mange eiere og aktiviteter kan knyttes til bygninga, men det var etter at huset bikka 140 år, at det ble«udødeliggjort». Tromsø kommune hadde eid gården siden 1961 og leid den ut. På slutten av 1970-tallet stod den tom, og fra1979 fikk en del ungdomsaktiviteter husrom her. Det var etter at amatørteatergruppene «Raska på» og «Acrylteateret» flytta inn i 1981, at huset fikk navnet«Det Lille Kulturhus» av daværende ordfører Erlend Rian. Det ble starten på et kulturelt kraftsenter for ungdom.  

Flere teateramatører og unge rockeband flytta inn. Da kommunen varsla rivning av huset i 1988, var det 50 personer som brukte bygget daglig. En ny tilvekst var at Rød Valgallianse hadde fått kontor der. «Vi gir oss ikke uten kamp», var meldinga til kommunen på forslaget om rivning. Her var den politiske aktivismen som RV representerte, svært viktig. Brukerne organiserte seg i stiftelsen «Det Lille Kulturhus».

Det ble en kamp for et sted å være, men også for å verne en del av gamle Tromsø.  

Ungdommene starta oppussing uten tillatelse fra kommunen. Rådmann Mats Sandeman reagerte sterkt og kalte det «skammens hus». På bannere som var festa til stillaset stod  det: «We don’t care what Sandeman says. Rock’n Roll is here to stay.» «Ikkje riv våres historie.»Aksjonen fikk nasjonal oppmerksomhet, og det ble trukket paralleller til Blitz i Oslo. Politikerne snudde, og stiftelsen fikk formalisert leieforholdet og da med gratis leie. 

Aktivitetene økte, og året etter var det åtte band, teatergrupper og kunstnere – over 70 personer – som var regelmessige brukere. Oppussinga fortsatte, og det ble arrangert en rekke støttekonserter av husets brukere og av musikere utenfra for å finansiere arbeidet. 

Utover 90-tallet blomstret miljøet. Det ble etablert lydstudio (LilleStudio), teknisk verksted og opplysningskontor for band. Aktivitetene var på topp og hele 12 band var på det meste knyttet til huset. I tillegg øvde kor, jazz- og klassiske musikere her. Norsk kulturråd bevilget kr 100 000 til lydstudioet. 

En langvarig konflikt oppstod etter at nytt rådhus ble planlagt i kvartalet. Det Lille Kulturhus ble på nytt krevd fjernet. Saken løste seg i 2002 ved at kommunen tilbød nye og større lokaler på Mellomvegen 31 («Musikkens hus»). 

Det Lille Kulturhus ble først flyttet til Rådhusparken i 2002, etter tre år videre til Verftet og etter ytterligere to år til nåværende plassering på Skansen som lokaler for Norges Miljøvernforbund. 

Tromsø Museum (Norges arktiske universitetsmuseum) gjorde en omfattende fotodokumentasjon av livet i Det Lille Kulturhus i 1996, 1997, 2000 og 2005. Et utvalg av fotografiene vises på årets GLIMT.

Fotograf: Mari Karlstad
Tekst: Sveinulf Hegstad 

GLIMT er Norges arktiske universitetsmuseums mørketidsutstilling, og vises på en utvendig vegg i bredde 11 meter. Fotografiene vises daglig kl. 07-10 og kl. 14-22 fra 28. november 2026 til 21. januar 2027. 

Fotografier øverst på siden:
Det Lille Kulturhus, Tromsø 1996 (TSFF1996-37_23-24). Foto: Mari Karlstad, Norges arktiske universitetsmuseum

Last changed: 19.10.2026 12.03