Organisasjonsdesign og ledelse

Bachelorgrad, cand.mag.-grad eller tilsvarende. Graden må ha en faglig fordyping på minst 80 studiepoeng i organisasjons, -ledelses, - økonomifag, statsvitenskap, sosiolog eller psykologi. Andre relevante samfunnsfag kan vurderes avhengig av relevante emner i fagsammensetningen. Det stilles krav om minst 10 studiepoeng i samfunnsvitenskapelig metode. I den faglige fordypingen må det inngå minst 20 studiepoeng i organisasjons- og ledelsesfag.

Gjennomsnittskarakteren på bachelorutdanningen må være C eller bedre.

Antall studieplasser
20

Ved konkurranse om studieplassene rangeres søkerne i henhold til forskrift om opptak til studier ved UiT § 13.

Program description

Masterprogrammet i organisasjonsdesign og ledelse tar sikte på å utvikle kunnskap om drivkrefter og effekter av endrings- og omstillingsprosesser i lys av forholdet mellom organisasjon og individ, og forholdet mellom organisasjoner og omverden. Hvordan organisatoriske trender påvirker moderne organisasjoner og lederens rolle i slike prosesser fokuseres særskilt. Faget omfatter både offentlig og privat sektor så vel som det frivillige organisasjonssamfunnet.

De fagspesifikke emnene skal sikre et godt faglig og metodisk grunnlag for arbeidet med masteroppgaven. Valgemnene gir mulighet til å velge et fagområde som studenten ønsker å fordype eller spesialisere seg i, blant annet med henblikk på masteroppgaven. Etter søknad kan emner fra andre institutter og utdanningsinstitusjoner godkjennes som valgemner.

Masteroppgaven er en viktig del av programmet. Hensikten med den er særlig å utvikle evnen til selvstendig analyse av organisasjoner. Oppgaven kan enten være en drøfting av en problemstilling på grunnlag av studier av relevant litteratur eller en analyse av et tema med utgangspunkt i innsamlede data.

Se "Oppygging av studiet" for veiledende oversikt over studieforløpet.

---

Learning outcomes

Gjennom studiet får du innsikt i hvordan moderne organisasjoner fungerer, endres og ledes. Du lærer å analysere komplekse organisasjonsprosesser samt å forstå samspillet mellom organisasjon og deres omgivelser - og anvende denne kunnskapen til å skape utvikling og endring.

Studiet gir deg et faglig og metodisk grunnlag til å lede prosjekter, bidra i omstillingsprosesser og utvikling av private, offentlige og frivillige organisasjoner.

Job prospectives

Masterprogrammet i organisasjonsdesign og ledelse kvalifiserer for ulike stillinger innen offentlige, private og frivillige organisasjoner. Relevante arbeidsoppgaver kan være innen; personal/HR-avdelinger, konsulent/saksbehandling, utrednings- og kartleggingsarbeid, mellomlederposisjoner, konsulentvirksomhet, undervisning, kommunikasjon m.m.

Access to further studies

Under gitte karakterkrav kvalifiserer mastergraden for opptak til ph.d.-program i humaniora og samfunnsvitenskap, studieretning statsvitenskap.

---

Related professions

---

Study plan

---

Language of instruction

Språket er hovedsakelig norsk. Masteroppgaven skrives på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å få skrive masteroppgaven på engelsk.

---

Teaching and assessment

Undervisningen består av forelesninger, seminarer, studentpresentasjoner og fagdiskusjoner mellom studentene og faglærere. Studentene vil få tilgang til digitale ressurser, som innleste forelesninger, oppgaver og andre undervisningsressurser. Undervisningsform og omfang beskrives nærmere i de enkelte emnebeskrivelsene.

Studiet tilbys med undervisning i Tromsø, men ved bruk av digitale ressurser vil det være mulig å ta dette studiet selv om man ikke bor i Tromsø.

I hovedsak vil følgende eksamensformer benyttes:

• Hjemmeeksamen over oppgitt tema
• Hjemmeoppgave over selvvalgt tema
• Muntlig eksamen

Disse eksamensformene er valgt for å prøve studentene i forskjellige typer kunnskap, både relatert til gjengivelse og beskrivelse av teoretiske perspektiver og begreper, og til refleksjon og anvendelse av disse perspektivene på faglige og praktiske problemstillinger. Videre gir det studentene mulighet til å utvikle sin skriftlige og muntlige kompetanse, og til å fremstille sin kunnskap på ulike måter. Mens skoleeksamen er valgt for å kontrollere at studentene har tilegnet seg oversikt og breddekunnskap i emnet, brukes hjemmeeksamen for å teste evnen til faglig fordypning i en problemstilling og til å besvare slike problemstillinger på en selvstendig måte. Muntlig eksamen benyttes på enkelte emner for å prøve studentenes evne til muntlig fremstilling og til å reflektere over en gitt problemstilling i direkte dialog med en samtalepartner. Muntlig eksamen kan også brukes til å teste breddekunnskap i det aktuelle emnet og for å utdype og supplerer skriftlige besvarelser.