Elkraftteknikk, ingeniør

Generell studiekompetanse eller realkompetanse, og Matematikk (R1+R2) og Fysikk 1 (HING)

Søkere som kan dokumentere ett av følgende kvalifiserer også for opptak:

• generell studiekompetanse og bestått realfagkurs, eller
• bestått 1-årig forkurs for ingeniørutdanning, eller
• 2-årig teknisk fagskole etter rammeplan fastsatt av departementet 1998/99 og tidligere studieordninger

Mangler du generell studiekompetanse og/eller R1 og R2, og fysikk 1?
For ingeniør. og sivilingeniør finnes det flere alternative opptaksveier for å kvalifisere til opptak. Les mer om de ulike opptaksveiene (forkurs, realfagskurs, Y-vei og 3-semester.) og finn opptaket som gjelder for dine kvalifikasjoner.

Søkere som er over 25 år eller eldre i opptaksåret, kan søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Søknadsfrist er da 1. mars

Krav til realkompetanse:
Søkeren må ha relevant yrkeserfaring*) i minimum 5 år omregnet til heltid. Inntil 2 av disse årene kan erstattes av:

• Militær-/siviltjeneste (førstegangstjeneste), inntil ett år
• Relevant utdanning fra videregående skole, folkehøgskole eller tilsvarende
• Relevant ulønnet arbeid (tillitsverv, organisasjonsarbeid, politiker)
• Omsorgsarbeid for egne barn kan telle inntil ett år.

*) Relevant yrkeserfaring kan være innenfor fagområder som danner grunnlag for fag-/svenneprøve til Ingeniør Elkraft via Y-vei og fanen 'Mer informasjon om studiet'.

Antall studieplasser:
10

Poenggrenser:
Poenggrenser for opptak til høsten 2025:

• Ordinær kvote: Alle kvalifiserte
• Førstegangsvitnemålskvote: Alle kvalifiserte

Studiet tilbys også som Y-vei og 3-semester studiested Narvik - du søker via UiT sin lokale søknadsweb på www.uit.no.

Program description

Elektrisk energi er helt avgjørende for at et moderne samfunn skal fungere, og det blir stadig større fokus på fornybar energi og miljøvennlig transport. Et godt planlagt og intelligent strømnett er helt sentralt for å lykkes med å utnytte samspill mellom fornybare energikilder som vannkraft, solkraft og vindkraft. Det samme er tilfellet for å øke andelen av elektrisk transport ved biler, skip og fly.

Studiet følger opp erkjennelsen av at fossile energikilder skal erstattes med fornybare. I tillegg til vannkraften vil vind- og solenergi omdannet til elektrisitet bli fremtiden. Noe av elektrisiteten skal inn i store elektriske overførings- og distribusjonsnettsystemer. Utviklingen går likevel i retning av at mye av kraftproduksjon vil skje der kraften brukes.

Studiet legger derfor stor vekt på drift og vedlikehold av nettsystemene og vannkraftverkene. Dessuten prosjektering og drift av vind- og solkraftanlegg, der de tradisjonelle forbrukerne også blir kraftprodusenter. Herunder kommer lokale nett (microgrid) med smarthusteknologi som kan kjøres uavhengig av tilkopling til distribusjonsnettet.

Det legges også stor vekt på markedsmekanismer som påvirker produksjon, overføring, fordeling og bruk av kraften til fellesskapets beste, det gjelder både på engros- og sluttbrukernivå.

Studiet baseres i stor grad på et felles europeisk lov- og regelverk med EUs fornybardirektivet og elektrisitetsdirektivet som underliggende. Derav EUs 20-20-20 mål.

Mye av undervisningen i 2. og 3. studieår er casebasert og tar utgangspunkt i erfaringer fra kraftbransjen slik at studentene skal kjenne seg igjen og være en ressurs for utviklingen når de kommer ut som ingeniører.

En bachelorgrad i elkraftsystemer gir spennende jobbmuligheter i flere bransjer som har stort behov for kompetanse.

---

Learning outcomes

Detaljert læringsutbyttebeskrivelse finner du i gjeldende studieplan.

Job prospectives

Som ingeniør i elkraftteknikk kan du jobbe med planlegging og drift av alle typer elforsyningsanlegg, planlegging og drift av elektriske anlegg i industri på land og sjø, samt offentlige og private bygninger, eller med utvikling, planlegging og oppfølging av produksjon og salg av elektrisk utstyr.

Med sterkt økende fokus på utvikling av bærekraftig og fornybar energiproduksjon vil elektrisk energi vil få en sentral rolle innenfor mange nye energikrevende områder i samfunnet vårt. Vi ser det innenfor transport, på land, sjø og i lufta, som ett spennende utviklingsområde. Elkraftingeniøren vil ha en sentral rolle i framtidens fornybare energisamfunn.

Access to further studies

Etter endt bachelorutdanning kan det bygges videre på utdanningen med en toårig Sivilingeniør innen Elektroteknikk , enten ved UiT i Narvik eller ved andre universitet eller høgskoler.

En Videreutdanning i Datateknikk for ingeniører ved UiT i Narvik er også mulig.

---

Related professions

---

Study plan

---

Language of instruction

Undervisningsspråket for emnene som inngår er norsk.
Litteratur i form av lærebøker og kompendier vil som oftest være på engelsk eller norsk.
Enkelte emner undervises på engelsk, undervisningsspråk for det enkelte emne står angitt i emnebeskrivelsen.

---

Teaching and assessment

Elkraftteknikk er en 3-årig fulltids ingeniørutdanning som tilbys både i Narvik og i Alta*)
Første studieår kan tas i Alta og fullføres med de to siste årene i Narvik.

Studiet er campusbasert og kan ikke gjennomføres uten å være fysisk tilstede på studiestedet.

*)Spesielt for campus Alta:
Førsteårsstudenter følger vanligvis nettundervisning i eget klasserom på campus. I noen emner tilbys det fysisk undervisning på campus der arbeids-/veiledningstimer med stedlig lærer også tilbys i en rekke emner på førsteåret i det samme klasserom.Erfaring viser at det er en fordel både faglig og sosialt, å møte andre medstudenter på daglig basis.

Arbeidsformer

De fleste fagene er basert på tradisjonell klasseromsundervisning, løsning av individuelle øvingsoppgaver og samt laboratorieøvinger. Øvingsoppgaver kan være frivillige eller obligatoriske. Det henvises til emnebeskrivelser for mer informasjon. I tillegg benyttes også 'læring gjennom prosjektarbeid' i stor grad. Prosjektgruppen jobber fram en prosjektrapport som presenteres for faglærer, sensor og eventuelt medstudenter. Slike prosjektoppgaver kan være basert på laboratorieforsøk, prosjekteringsoppgaver eller lignende.Studiet avsluttes med en hovedoppgave (20 studiepoeng). Her jobber studentene i grupper på 2-3 personer.

Vurderingsformer

Det kan benyttes ulike vurderingsformer i de forskjellige emnene, alt etter hva som er hensiktsmessig og emneansvarlig velger. I de fleste emnene benyttes skriftlig individuell eksamen som hovedvurderingsform. I tillegg til skriftlig individuell eksamen arrangeres ofte obligatoriske øvinger/prosjekter (individuelle eller i gruppe) som en del av den endelig karakteren. Enkelte emner benytter mappevurdering og prosjekter. Nærmere informasjon om de enkelte emners vurderingsform finnes i emnebeskrivelsene.