Sosiologiske analysemåter
About the course
Emnet er obligatorisk for studenter på bachelorgrad i sosiologi, for studenter på lektor i språk og samfunnsfag 8-13 med sosiologi som fag 1.
Emnet kan også tas som enkeltemne.
Emnet tar for seg et utvalg sentrale og nyere sosiologiske teorier og begreper og viser hvordan de kan brukes til å analysere sosialt liv fra ulike perspektiver. Teoriretninger som blir presentert, er blant annet funksjonalismen, mikrointeraksjonismen, teorien om rasjonelle valg, konfliktteori, systemteori, kommunikasjonsteori, feministisk teori, poststrukturalisme og nyere sosiologiske samtidsdiagnostikere. Teoretikere studentene vil stifte bekjentskap med, er blant annet Pierre Bourdieu, Erving Goffman, Jürgen Habermas, Dorothy Smith, Michel Foucault og Hartmut Rosa.
Viktige temaer er slike som forholdet mellom individ/samfunn (mikro/makro), funksjon/konflikt og ny/gammel modernitet. Emnet tar videre opp spørsmålet om hvilke vitenskapsteoretiske antakelser teoriene bygger på, hvilke typer spørsmål de mener sosiologer bør stille om samfunnet, og hvilke empiriske analysemåter (metodologier) som følger av teorien. På den måten er emnet rettet mot å vise hvordan sosiologiske teorier er fruktbare for empiriske analyser av samfunnet.
Admission reguirements
Generell studiekompetanse eller realkompetanse.
Anbefalte forkunnskaper: SOS-1020 Individ og samfunn, SOS-1002 Sosiologiens klassikere, SVF-1050 Samfunnsvitenskapelig metode eller tilsvarende, samt Examen philosophicum.
Søknadskode: 9199 - enkeltemner lavere nivå.
Objective of the course
Etter bestått emne har studentene følgende læringsresultat:
Kunnskap
Studenten har:
- oversikt over nyere sosiologiske analysemåter og teorier
- kunnskap om sentrale temaer i samtidens sosiologiske teori
Ferdigheter
Studenten kan:
- redegjøre for nyere sosiologiske teorier og deres forklaringspotensial for samfunnsmessige forhold
- begrunne valg av teoretisk tilnærming i empiriske studier
- reflektere kritisk over styrker og svakheter i ulike teoretiske tilnærminger som brukes i sosiologiske analyser
- skille mellom empiri og teori
Kompetanse
Studenten kan:
- anlegge ulike teoretiske perspektiver på sosiale fenomener
Teaching methods
Emnet består av omkring 10 dobbeltimer med forelesning. I tillegg gis det omkring 4 seminarer à 2 timer.
Kvalitetssikring av emnet
Alle emner evalueres en gang i løpet av programperioden. Programstyret avgjør hvilke emner som skal evalueres av studenter og lærer per år.
Language of instruction and examination
Undervisningsspråk er norsk.
Eksamen kan avlegges på norsk eller annet skandinavisk språk. Det kan søkes instituttet om å avlegge eksamen på engelsk.
Schedule
Timeplanene ferdigstilles og publiseres normalt i god tid før semesterstart, ofte noen uker i forkant. Dette gir studentene mulighet til å organisere studiene sine og forberede seg på kommende aktiviteter.
Det anbefales å sjekke timeplanen jevnlig, da det kan forekomme endringer.
Eksamen
| Skriftlig skoleeksamen | Varighet: 6 Timer |
Karakterregel: A–E, stryk F |
Følgende arbeidskrav må være gjennomført og godkjent før man kan framstille seg til eksamen
| Skriftlig arbeidskrav | Karakterregel: Godkjent – ikke godkjent |
Alt du trenger å vite om før, under og etter eksamen, oppmelding, fravær klage og vitnemål: UiTs samleside om eksamen