Om prosjektet
Her kan du lese litt mer om hvorfor prosjektet ble igangsatt, og om hvordan det er organisert og designet.
Prosjektet "Nye vurderingsformer" er igangsatt på bakgrunn av opplevde utfordringer med vurdering ute på fakultetene. Som et svar på disse utfordringene, utformet Straegisk utdanningsutvalg (SUV) et mandat til et prosjekt med 1 års varighet. Dette er i følge mandatet formålet for prosjektet:
Å utvikle, teste og implementere innovative vurderingsformer som adresserer utfordringer knyttet til utbredt tilgjengelighet av store språkmodeller, samtidig som akademisk integritet opprettholdes, læring fremmes og avhengighet av tradisjonelle skolebaserte eksamener reduseres.
Mandatet beskriver også oppgaver, krav til prosjektorganisering og fire prosjektfaser: 1) Innsikt, 2) Design og utvikling, 3) Pilotering og 4) Evaluering og anbefaling. Du kan lese mer om de fire fasene under menypunktet "Fasene i prosjektet" (uit.no).
Her kan du lese det fullstendige Mandat for prosjektet Nye vurderingsformer" (uit.no).

Illustrasjonen ovenfor viser hvordan prosjektet "Nye vurderingsformer" er organisert, og hvordan de ulike grupperingene er relatert til hverandre. SUV er styringsgruppe for prosjektet. Torill Sommerlund er ansatt som prosjektleder i hele prosjektperioden 1. februar 2025 til 31. januar 2026, og har ansvar for rapportering til SUV og all daglig drift og ledelse av prosjektet.
Via menypunktet "Støtteressursene i prosjektet" (uit.no) finner du en oversikt over alle ansatte ved UiT som er en del av prosjektorganisasjonen.
I tillegg til prosjektleder er det etablert flere grupper som støtter arbeidet i prosjektet:
Kjerneteamet
Kjerneteamet har overordnet oversikt og bidrar med nødvendig tilrettelegging for og deltakelse i prosjektets aktiviteter og møtepunkter/arenaer i tråd med mål og oppgaver i mandatet fra styringsgruppen i alle prosjektets faser. Kjerneteamet er prosjektlederens nærmest faglige sparringspartnere, og er sammen med prosjektleder pådrivere for prosjektets framdrift. I kjerneteamet drøftes viktige avgjørelser for prosjektets forankring, framdrift og resultater. Kjerneteamet har vært i aktivitet siden februar 2025.
Deltakerne i kjerneteamet er:
- Andreas Robertsen, Eksamenstjenesten SSA
- Kristina Svensen, rådgiver SELU/FUF
- Sigurd Holthe Jaklin, digital partner ITA
- Øyvind Hjuring Mikalsen, seksjonsleder SELU/FUF
Tverrfaglig ressursteam
Det tverrfaglige ressursteamet er de som arbeider tettest på pilotene, og støtter deres planlegging og gjennomføring av av nye vurderingsformer høsten 2025. Ressursteamet skal styrke mestringstro og gjennomføringsevne for ansatte og studenter i pilotgruppene, samt styrke helhetlig samhandling og utvikling av integrert kunnskap om arbeid med vurdering på tvers av enheter og nivåer ved UiT. Ressursteamet ble etablert i august 2025.
I tillegg til deltakerne i kjerneteamet, består det tverrfaglige ressursteamet av:
- Ann Karin Tobiassen, førstelektor Result
- Geir Jarle Voldmo, digital partner ITA
- Hilde Berntsen, juridisk seniorrådgiver SSA
- Kine Maridatter Dørum Maxwell, førsteamanuensis Result
- Marko Lukic, førsteamanu, digital partner og leder av KI-teamet ved UiT, ITA/HelPed/Result
- Mona Pettersen, digital partner ITA
- Tone Berre, seniorrådgiver SSA
Prosjektgruppen
Prosjektgruppen skal sikre god og kontinuerlig dialog gjennom hele prosjektet med fagpersoner som er tett på undervisning og vurdering i fakultetene. De har vært særlig viktige i innsikstfasen og bidratt til deling av erfaringer med bruk av ulike vurderingsformer ved UiT, kartlegging av relevant forskning og identifisering av ansatte, studenters og arbeidslivets behov. De er en rådgivende gruppe for utforming og gjennomføring av piloteringsfasen, og for drøfting av erfaringer fra pilotering og anbefalinger for videre arbeid med vurdering ved UiT etter prosjektets slutt. Prosjektgruppen hadde sitt første møte 25. mars 2025.
Kjerneteamet deltar i prosjektgruppens møter.
Deltakerne i prosjektgruppen er:
- Christina Jensen, førsteamanuensis Jurfak
- Edvard Pedersen, førstelektor IFT/NT-fak
- Gerd Berge, førsteamanuensis og merittert underviser, IMB/Helsefak
- Iris Borch, førsteamanuensis og leder for HelPed/Helsefak
- Jens Breivik, førsteamanuensis ILP/HSL
- Kine Maridatter Dørum Maxwell, førsteamanuensis Result
- Marko Lukic, digital partner ITA/HelPed/Helsefak
- Martin André Bang Guttormsen, universitetslektor HHT/BFE
- Silje Heløe Kjær-Olsen, Studentparlamentet (fra høsten 2025)
Våren 2025 deltok Kristian Stave for Studentparlamentet.
Forskningsgruppe
Et utvalg av deltakerne i prosjektgruppen har etablert en egen forskningsgruppe som vil samle data fra arbeidet i prosjektet. Dataene brukes både til innsikt for prosjektet og for forskning utover prosjektets avgrensninger. Forskningsgruppen er dermed både en del av prosjektets aktiviteter, og en utvidelse med verdi for forskning i en større kontekst. Deltakerne i forskningsgruppen er Iris Borch, Gerd Berge, Jens Breivik, Kine Maridatter Dørum Maxwell og Marko Lukic.
Referansegruppe UH-sektor
Referansegruppen skal bidra til å styrke prosjektet ved at de bringer inn kunnskap og erfaring fra aktører utenfor UiT, både nasjonalt og internasjonalt. Deltakerne er erfarne fagfolk på ulike områder innen vurdering i høyere utdanning som kan gi verdifulle råd til projsektet og delta i diskusjoner om utfordringer som oppstår underveis i prosjektet både i og mellom møtene. Referansegruppen utgjør et nettverk med potensial for støtte til videre arbeid med vurdering også etter at pektet er avsluttet. Referansegruppen hadde sitt første møte 25. juni 2025.
Deltakerne i referansegruppen er:
- Anja Salzman, postdoktor Universitetetet i Bergen/SLATE
- Anna Steen-Utheim, førsteamanuensis, Enhet for digitalisering og utdanningskvalitet / Avdeling for utdanning og studiekvalitet Universitetet i Sørøst-Norge
- Arild Raaheim, professor emeritus Universitetet i Bergen
- Dagfinn Bergsager, underdirektør Underavdeling for IT i forskning, formidling og utdanning (FFU), Universitetet i Oslo
- Hilde Skjerve, prodekan for utdanning ved School of Health Sciences, Høyskolen Kristiania
- Karin Brennholm, seniorrådgiver avdeling for utdanning og innovasjon HK-dir
- Margaret Bearman, Professor Deakin University, Centre for Research in Assessment and Digital Learning (CRADLE)
- Rachel Forsyth, pedagogisk utvecklare vid Enheten for undervisningsstød, Lunds Universitet
- Vegard Moen, produktområdeleder digitalt læringsmiljø Sikt
- Yngve Røe, prodekan utdanning ved Fakultet for helsevitenskap, OsloMet
Referansegruppe arbeidsliv
Prosjektet vil i løpet av piloteringsperioden høsten 2025 opprette en referansegruppe fra arbeidslivet.
Referansegruppen fra arbeidslivet skal bidra til prosjektet ved å bringe inn praktisk erfaring og innsikt fra relevante bransjer og sektorer. Gruppen skal gi råd om hvordan vurderingsmetoder kan tilpasses arbeidslivets behov og forventninger, og bidra til å identifisere utfordringer og muligheter knyttet til prosjektets mål. Gjennom dialog og samarbeid kan referansegruppen også bidra til å bygge et nettverk mellom akademia og arbeidslivet, som kan støtte videre utvikling og implementering av vurderingspraksis etter prosjektets avslutning.

Tjenestedesignmetodikk og doble diamanter
Prosjektet er bygget på prinsippene i tjenestedesignmetodikk slik de kommer til uttrykk i den doble diamanten (se illustrasjon til venstre), en modell utviklet av Design Council (designcouncil.org.uk) for å strukturere designprosesser. Den doble diamanten består av fire faser som er delt inn i to hoveddeler: utforske og løse. Gjennom dette rammeverket har vi ønsket å forstå utfordringene i vurdering ved UiT og deretter utvikle løsninger på en systematisk måte.
Overordnet bygger tjenestedesign på prinsipper som brukersentrering, helhetlig tilnærming, tverrfaglig samarbeid og en iterativ prosess. For oss betyr det at studenten er i sentrum for arbeidet som skal gjøres i prosjektet, og at ansatte som skal gi undervisning og vurdering til studenten har en avgjørende rolle. Det er også sentralt å se vurdering i sammenheng med læringsutbytte og undervisning/læring som en del av et meningsskapende samsvar (constructive alignment). Organiseringen med det tverrfaglige ressursteamet er også i tråd med prinsippet om tverrfaglig samarbeid. I arbeid med pilotering ønsker vi heller å prøve ut mindre og uferdige idéer og gjenta med ulike variasjoner enn å vente til vi har en komplett vurderingsform på plass. Vi tror at arbeidet med å prøve ut nye vurderingsformer som gjentatte, mindre iterasjoner er hensiktsmessig tilnærming til vurdering i høyere utdanning når kunstig intelligens (KI) er en del av konteksten.
Den doble diamanten hjelper med å balansere mellom å utforske bredt og fokusere smalt, noe som bidrar til å strukturere framdriften slik at vi ikke skynder oss for fort og tar oss tid til å stå i de ulike delene av prosessen tilstrekkelig lenge. Ved å jobbe smidig og tilpasse arbeidet til det vi lærer underveis i prosjektet får vi en dynamisk tilnærming til utfordringene vi møter. Prosjektet vil være i kontinuerlig "betamodus" med et stadig forkus på forbedring.
I vårt prosjekt har vi planlagt fire faser som består av to doble diamanter. Du kan lese mer om fasene i dette prosjektet i tråd med den doble diamanten under menypunktet "Fasene i prosjektet" (uit.no).
Teoretisk rammeverk for vurdering
Det teoretiske rammeverket for vurdering i høyere utdanning i dette prosjektet er fundert på to viktige bøker:
- Raaheim, A. (2019). Eksamensrevolusjonen. Råd og tips om eksamen og alternative vurderingsformer (2. utg.). Gyldendal.
- Forsyth, R. (2023). Confident Assessment in Higher Education. SAGE Publications Ltd.
I boka "Eksamensrevolusjonen" gjennomgår Arild Raaheim tradisjonelle eksamensformer med et kritistk blikk, og oppfordrer til en endret og varierert vurderingspraksis i høyere utdanning. Raaheim fremhever behovet for alternative vurderingsformer som prosjektarbeid, mappevurdering, muntlige eksamener og gruppeoppgaver. Disse metodene kan gi en mer helhetlig vurdering av studentenes kunnskaper og ferdigheter, samtidig som de fremmer refleksjon, kritisk tenkning og anvendelse av kunnskap. Han løfter fram studentenes aktibe rolle i vurderingsprosessen, og ser på hvordan teknologi kan brukes til å utforske nye vurderingsformer. Hele del 2 av boken er en samling av idéer til alternative vuderingsformer.
Rachel Forsyth gir i boka "Confident Assessment in Higher Education" en teoretisk forståelse a vurderingens rolle og prinsipper (Part 1), en gjennomgang av hvordan man kan designe ulike vurderingsformer (Part 2) og byr akkurat som Raaheim på en siste del (Part 3) der hun gjennomgår ulike vurderingsformer, eller oppgaver for vurdering, og gir veiledning om hva du må vurdere for å finne det som passe ditt fag/emne og dine studenter. Forsyth argumenterer for å håndtere vurdering som et "wicked problem" som ikke har én løsning, men der vurdering må jobbes med kontinuerlig over tid med å forbedre og vidererutvikle vurderingsformene (Forsyth, 2023, s. 15).
Både Raaheim og Forsyth legger til grunn de samme prinsippene for god vurdering som grunnlag for valg av vurderingsform, og argumenterer for at vurdering henger nøye sammen undervisning/læring og læringsutbytte i constructive alignment eller meningsskapende samsvar (Raaheim, 2019, s. 94-95).